Arendals rolle under Jyllands-slaget
Flere steder langs kysten finnes det militaere krigsgraver og minnestøtter fra første verdenskrig. De aller fleste av dem stammer fra Jyllandsslaget mellom den britiske og tyske marine. Slaget har fått navnet fordi det skjedde i Nordsjøen utenfor Jylland.
Mange av sørlandsbyene har graver fra slaget. De er fra omkomne som ble brakt i land med norske skip, eller fra lik som drev i land langs kysten. Majoriteten er fra britiske sjøfolk, men det er også noen tyske. De offisielle tallene for tapene på britisk side var 14 senkede skip og 6.094 døde. De tyske tapene var 11 skip og 2.551 døde. Vi må regne med at det var mange som døde senere av skader. Svaert mange fikk omfattende brann- og eksplosjonsskader. Totalt hadde 250 krigsskip vaert involvert i slaget.
Begge parter fremstilte slaget som en seier. Tyskerne fordi de påførte britene langt større tap enn de selv hadde og britene fordi den tyske f låten etter slaget ikke lengre gikk til havs. Blokaden av Tyskland fikk store konsekvenser for landet og var en av årsakene til at Tyskland tapte krigen. De som ikke fikk en grav. Etter slaget den 31 mai og 1 juni 1916 var havet fullt av vrakrester, livbåter og omkomne. Norske fiskere fikk mye ubehagelig fangst i dagene som fulgte etter slaget. I bukter og viker, på skjaer og grunner ble det funnet omkomne. Noen av dem var mulig å identifisere, men ganske mange var navnløse. Known unto God – kjent for Gud – står det på mange av de britiske gravstøttene. De f leste av de omkomne ble aldri funnet. Gravene med de ukjente ble samlingspunkt for pårørende som ikke har en grav med navn.
Sørlandet og den dype respekten for de falne. I sørlandsbyene fikk de omkomne aerefulle begravelser. I Arendal reiste kommunen en minnestøtte. Det var om å gjøre å markere at Norge var nøytralt og at omkomne fra begge de to krigførende nasjoner ble begravet på en likeverdig måte. Ved krigsutbruddet gikk norske skip til havn. Grunnen var at fredsforsikringer ikke gjaldt i krigstid, men etter at det kom i stand en ordning med obligatorisk krigsforsikring fortsatte skipsfarten. De to krigførende partene forsøkte imidlertid å stoppe nøytrale lands handel med motparten. Den britiske blokaden av Tyskland førte i praksis til at Norge ble ensidig henvist til handel med Storbritannia. Fra tysk side fremsto derfor Norge som en britisk alliert. Over to tusen nordmenn mistet livet på havet under krigen. De f leste omkom etter angrep fra tyske ubåter og krigsskip.
Krigsgården i Arendal og britiske omkomne. På kirkegården i Arendal står det en støtte over to britiske omkomne med følgende tekst; «Til minne om 2 britiske sjømenn Wilson og en ukjendt. De ofret sitt liv for fedrelandet i Nordsjøen den 31. mai 1916. Ligene drev i land på kysten og er begravet her. Tro inntil døden. Minnesmerket er reist av Arendal kommune». W. Wilson var fyrbøter av første klasse på HMS Ardent og den andre står oppført som «Known unto God». I de britiske registrene er ingen av dem oppført med alder, men en fyrbøter av første klasse må ha vaert godt voksen og profesjonell marine mann. Han var meget mulig en familiemann. Den ukjente kan ha vaert fra 12- 13 år og oppover. Det var mange unge gutter i flåten. De fikk hyre som dekksgutter, men døde som menn. En av disse var 16 åringen Jack Cornwell. Han var kanonmannskap på HMS Chester – et av skipene som returnerte til havn. Jack Chester var en av de få av dekksmannskapet som kom levende i land, men han døde etter kort tid på sykehus. «De beste blir aldri vår fremtid de beste har nok med å dø»,, som Arnulf Øverland skriver, vakkert og trist. Slik er krigen, døden og sorgen.
På minnestøtten over de tyske falne står det; «Til minde om 3 tyske sjømaend Underofficer Herman Kloppe Ridder av jernkorset. Overmatros Alfred Hahn Overmatros Kreuzer De ofret sine liv for faedrelandet Nordsjøslaget den 31. mai 1916. Monumentet er reist av Arendal kommune» Det står ingen alder og ikke noe skipsnavn. Jørgen P. Jensen fra Hisøysteinhugger, skipsreder, ordfører og forkynner. En av de fremste og dyktigste steinhuggerne I Arendal var Jørgen P. Jensen. Han grunnla senere rederiet med samme navn, ble ordfører i Hisøy, og en aktiv forkynner kristne forsamlinger Han hugget ut monumenter i stor stil i Arendal og omegn. Jylland slaget var en del av det som gjorde det var mulig å drive stort innen stein, og senere innen shipping. Han var stor i begge naeringer, verd en studie i seg selv. Negativ holdning til Tysland. Mens tyske krigsgraver fra andre verdenskrig ble samlet på noen få steder ble mange av gravene fra den første verdenskrig liggende lokalt. I løpet av den første verdenskrig ble holdningen til Tyskland etter hvert mer og mer negativ. Ikke minst endret innstillingen seg etter at Tyskland startet ubåtkrigen. I starten av krigen var det annerledes. Norge hadde også vaert utsatt for britiske kanoner. Terje Vigen symbolikken var sterk. Nordmenn hadde under Napoleons krigen sultet under britisk blokade slik tyskerne fikk sulte under første verdenskrig.
I Arendal er det også et tysk krigsstøtte fra1918. Den tyske teksten sier at den som er trofast i døden vil krone livet. I Storbritannia og i samveldelandene ble John Cornwell en naermest en episk skikkelse. Hans heroiske dåd er avbildet i tallrike bilder. Kanonen han kjempet ved står utstilt på Imperial War Museum.
Hva kan vi laere? Det er viktig å laere av historien. . Jyllandslaget var viktig for Sørlandet. Det gjaldt saerlig for Arendal hvor tapet av både tonnasje og sjøfolk var stor. Som forskere innen sosialt arbeid og økonomi, med tid til å tenke og skrive, trekker vi frem historiske opplevelser som det er lett å gå hus forbi i en moderne tid. Jyllandsslaget er en slik begivenhet som kan ha verdi for arendalitter.