Var dette Walt Disney s inspirasjon?
Arendalitten Louis Moe tegnet dyr med klaer på lenge før Walt Disney skapte Mikke Mus og hele Andeby-universet av velkledde dyr. Det er ikke usannsynlig at Disney kjente til Moes tegninger.
På Bomuldsfabrikens filial ARTendal på Torvet i Arendal har det som omtales som «Arendals glemte kunstner» inntatt alle vegger og montre på gulvene.
På veggene henger både original-illustrasjoner til bøker og andre eksempler på hans bildekunst. I montrene ligger bildebøker, illustrerte lesebøker, en utgave av Saxos «Danmarks Krønike» og Danmarks første kriminalroman «Hva skousøen gemte» – med Moes vovede tegning av en naken kvinne på coveret, blant annet. Samler på Moe Det er tredje gang Harald Solberg stiller ut
Louis Moe i Arendal på 13 år.
Så kanskje ikke bokillustratøren, maleren, tegneren og forfatteren Moe er så glemt i sin fødeby lenger?
Bakgrunnen for at Solberg kan øse ut stadig nye godbiter fra denne «glemte» arendalitten, er Terje Bodin Larsen, som gjør det motsatt av å glemme: Han har samlet på Louis Moe i årevis. Tannlegefar Det kan forresten hende det er å tøye det langt, å kalle Louis Moe arendalitt. Men han ble født her den 20. april 1857, og var sønn av byens første tannlege, Halvor Moe. Tannlegen hadde kontor på Torvet (Drømmeplassen), familien bodde i Nygaten. Men Louis’ far døde da Louis var bare 20 år gammel og ikke ferdig med utdannelsen. Det spøkte derfor for den unge mannens framtid.
Fikk hjelp av rike familier
Men Arendals rike familier trådte til. På Terje Bodin Larsens hjemmeside har han lagt ut et håndskrevet regnskap som viser en liste over hvem som betalte Louis Moes utdannelse i 1884. Der står navn som Aall, Dedekam, Kallevig, Eyde og Klöcker.
De samme borgerne sponset også en annen gigant i norsk tegnekultur, nemlig Kragerøgutten Theodor Kittelsen. Han bodde også i Arendal fra 187174, og de to kunstneriske talentene må ha kjent hverandre. Begge gikk på Den kongelige Tegneskole i Christiania i 1874, før Kittelsen dro til München og Moe til Kunstakademiet i København.
– Louis Moe er et navn alle kjenner i Danmark, sier Harald Solberg, og stusser litt på at han er så lite kjent i Norge. Men han har nok havnet i skyggen av Kittelsen.
I Danmark fikk Louis Moe til og med den aere å havne på frimerke med sin versjon av den stygge andungen, da danskene feiret sin store dikter og eventyrforteller H.C. Andersens 200-årsjubileum i 2005.
«Louis Moe er et navn alle kjenner i Danmark»
Ga ut mange bøker
Louis Moe ga ut mange bøker, både i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland og f lere andre land. Det er saerlig barnebøkene han blir forbundet med.
Mens han studerte i København, var han av og til i Arendal i sommerferien. Den Vestlandske Tidende skriver 17. mai 1879 i sin notisspalte på førstesiden:
Malekurs i Arendal
«Som man vil se av et Avertisement i vort Dagsnummer agter hr. Louis Moe under et midlertidig Ophold i Hjemmet at give Undervisning i Tegning. Vi kunne med Tryghed anbefale dette Foretagende, aldenstund vi fra Danmarks mest fremragende Kunstnere har seet de mest smigrende Vidensbyrd angaaende hr. Moes Begavelse og Dygtighed.»
Louis Moe ville takke Arendal for at byens borgere hadde spandert utdannelse på ham, og foraerte byen et digert, mange meter langt maleri: «Handelens og Sjøfartens Velsignelser» eller «Havet bringer sine rikdommer», ment som en hyllest til sjøfartsbyen, og tiltenkt Rådhuset. Men gaven ble rullet sammen og lagt på loftet på byens høyere skole fordi det ble ansett å vaere for uanstendig til å vises fram.
Nysgjerrig? Det henger i Kuben, Aust-Agder kulturhistoriske senter, uten sladding.
Etter denne mottakelsen i Arendal, ser det ut til at Louis Moe kuttet forbindelsen helt. Han giftet seg i København, og ble dansk statsborger i 1919. Den eneste faste forbindelsen med Norge etter dette, var familiens hytte i Vrådal.
Arendal som tapt paradis
Utstillingen i ARTendal har fått tittelen «Det tapte paradis», og spiller på barndommens rike, ikke minst skildret i Louis Moes mange barnebøker.
«Men det er ikke minst en henvisning til Louis Moes forhold til sin egen hjemby, hvor navnet hans i tillegg fortsatt er ukjent og upåaktet av de f leste» skriver Harald Solberg i galleriets egen omtale av utstillingen.
Utstillingen har åpent i helgene, og står til 16. oktober.