Styre for Raet nasjonalpark

Jeg ser at grunneier Per Holt ifølge Agderposten 15. februar, uttaler at «det er en guds lykke at dere har fått med grunneiere i forvaltningsstyret for nasjonalparken».

Bortsett fra at Gud trolig eller i menneskers bevissthet ennå ikke var til stede, da noen få ble grunneiere, mens de aller fleste andre (av oss) ikke ble det, kan det vaere verdt å se naermere på både kommunen og Holts oppfatning av grunneierbegrepet – i hvert fall i nasjonalparksammenheng.

For slik jeg ser det, er det ikke nødvendigvis noen lykke (guds eller ikke guds), at noen svaert få utsorteres, møteinnkalles og nomineres som potensielle medlemmer av nasjonalparkens forvaltningsstyre.

I hvert fall ikke når vi utallige andre som også er eiere av det ene målet som vår eiendom ligger på, tydeligvis ikke regnes med.

I dette tilfellet var det noen få (grunneiere) til stede på det aktuelle møtet i Arendal Rådhus. Er de mer kvalifisert til styreverv i nasjonalparken, fordi de tilfeldigvis er medlemmer av et eventuelt lokalt grunneier- eller jaktlag, fordi de, blant ytterst få på Tromøy, driver såkalt aktivt jordbruk, – og/eller, som Per Holt uttrykker det, «er vant til å ha jord under neglene og behandle ei motorsag»?

De kan jo til og med vaere hjemmeboende på en helt annen kant av landet, eksempelvis i Oslo eller i Åmli, og eie både jord- og skogteiger i grensa til eller inne i nasjonalparken.

En nasjonalpark er et fellesanliggende og bør bestyres og forvaltes som sådant.

Og når vi også vet at representanter for en eksklusiv grunneierstand med atskillig mistro, har argumentert mot sentrale deler av denne nasjonalparken, og også drevet lobbyvirksomhet for private utbyggings- og bruksplaner i parkens randsoner, bør en vaere svaert nøye med hvem og fra hvilke interessegrupper man peker ut og velger i styret.