Jeg er mann og feminist

Det er mange merkelapper jeg har båret med stolthet. Kristen. Sørlending. Idealist. Jeger. Til og med konservativ. Etter den siste tids politiske utvikling ser jeg behov for å børste støvet av en annen merkelapp. Jeg har behov for å si at jeg er feminist.

Den 26. september opplevde jeg mitt livs største under. Jeg ble far for første gang! Til vår nydelige datter, Anna Louisa. Dagen etter valget i USA våknet hun meg grytidlig. Jeg slo på TV-en og fikk se Donald Trump bli valgt til president. Jeg ble sittende i senga med min lille datter i armene og kjente på bekymring.

All annen politikk til side; Trump hadde nettopp sagt hårreisende ting om kvinner (som ikke egner seg på trykk) og gjennom missekåringer fremstilt kvinner som objekter.

Hvilken verden ønsker vi våre døtre skal vokse opp i? Nylig kom jeg over oppsiktsvekkende forskning, som viser at barn av begge kjønn ned i femårsalderen har en tendens til å forbinde det å vaere smart med sitt eget kjønn. Det betydde at når de ble spurt om hvem som var smarte, pekte jenter på kvinner og gutter på menn.

Men allerede i seks-sjuårsalderen pekte jentene i mye mindre grad på kvinner. Dess eldre jentene blir, dess mer usikre blir de på om kvinner kan vaere like smarte og talentfulle som menn. Vi lever fortsatt i et samfunn som er gjennomsyret av dype sosiale og strukturelle begrensninger på jenter og kvinners muligheter helt fra fødselen av.

I et verdensperspektiv har Norge kommet langt når det gjelder likestilling. Vi er et av de mest likestilte landene i verden. Det skal vi vaere stolte over og våre foregående generasjoner fortjener ros, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

De som tror at kampen for like rettigheter og muligheter for menn og kvinner i Norge og verden, er i havn, må tro om igjen.

I denne stortingsperioden har jeg jobbet aktivt med å bekjempe vold og overgrep mot kvinner og barn. Nyere omfangsstudier viser at mellom 75.000 og 150.000 mennesker årlig utsettes for vold i en naer relasjon i Norge. En ser at denne volden som regel er kjønnsbasert, og et overveiende flertall av ofrene som utsettes for grov vold, er kvinner og barn.

Undersøkelser viser at cirka én av 10 kvinner har vaert utsatt for grov vold av sin nåvaerende eller tidligere kjaereste. Tall fra Kripos viser også at 20–30 prosent av samlet årlige drap i Norge, begås mot kvinner av nåvaerende eller tidligere ektefelle/samboer.

Ikke nok med det, men én av 10 kvinner har blitt voldtatt. Halvparten av voldtektene skjer mens offeret ennå bare er et barn. Derfor må vi jobbe enda hardere for å bekjempe overgrep i naere relasjoner!

Kvinnedagen er ofte en dag som blir typisk feiret av kvinner for kvinner. Det er selvsagt fantastisk. Men det har stadig gått mer opp for meg at tiden er inne for at menn også tar en mer aktiv og tydeligere stemme.

Jeg har ved flere anledninger blitt utfordret på om jeg anser meg selv for å vaere feminist. Skal jeg vaere helt aerlig er det et begrep jeg har hatt litt kvaler med. Og da gjerne fordi begrepet har blitt koblet til enkelte kontroversielle saker som abort. Det er ikke hva feminisme er for meg.

Ser en på definisjonen av feminisme i anerkjente Merriam-Webster, defineres det enkelt som: «The belief that men and women should have equal rights and opportunities». Dette er noe jeg selvsagt står 100 prosent inne for og alltid har ment.

Vi lever nå i en tid som kaller oss ekstra sterkt til å forene krefter i kampen for like rettigheter og mulighet for kvinner. Må kvinnedagen 2017 vaere året hvor vi er rausere med våre uenigheter! Dette er en bønn til den tradisjonelle kvinnebevegelsen på den ene siden og likesinnede menn og skapfeminister som meg, på den andre siden.

Jeg vil fremdeles kjempe for et lovverk som i sterkere grad verner ufødt liv og som hindrer at man bruker teknologien til å sortere bort jenter eller mennesker med en sykdom. Men nå skriker verden etter at vi står sammen.

Jeg ønsker å kjempe for en verden der våre døtre først og fremst kan bli vurdert for de menneskene de er.