Bestemor TOPPER blogglistene
På bloggen deler hun åpent om sorgen over sønnen som begikk selvmord og hverdagslivet som bestemor og sauebonde. Det har ført henne til topps på listen over Norges mest leste bloggere.
Tidligere denne uka nådde Susanne Nylund over 105.000 lesere. Nummer to på lista hadde drøyt 57.000 lesere – og det er knapt ett år siden Susanne startet bloggen «bestemorbartenderbloggeren».
Det var svigerdatteren som fikk henne til å begynne å blogge. Hun var lei av at svigermoren «bare skrev for seg selv», for skrive har Susanne gjort jevnt og trutt siden hun fikk sin første dagbok som sjuåring.
– Hva vil du med bloggen din?
– Jeg har vel aldri vaert A4. I bloggen min vil jeg sette lys på tabuemner. Saker folk ikke har så lett for å snakke om. Jeg har skrevet om mobbing, om rus og om sorg.
– Du skriver om din egen sorg?
– Jeg er mamma til tre gutter. To voksne og en i skolealder. Den midterste har lenge slitt med et rusproblem. Det har jeg vaert helt åpen om. For åtte uker siden tok han sitt eget liv i fengselet. Presten kom på døra ved midnatt og da skjønte jeg med en gang hva som hadde skjedd. Jeg hadde vaert redd for ham så lenge. Gått så lenge i ventesorg. Redd for at han skulle dø av overdose. At kroppen ikke skulle orke mer etter så mange år med rus, og så tok han sitt eget liv mens han var rusfri. Det er en vanskelig sorg. Den er lammende, samtidig som jeg «må» gjøre noe. Jeg ordnet alt med begravelsen. Det er en absurd ting for en mor å sitte og bestille blomster til sin egen sønns kiste. Men på en måte var det også befriende at han døde. At han fikk fred. Han var sliten og ble stadig dårligere de siste årene.
Hjerneslag
42-åringen har vaert bartender i Arendal nesten hele sitt voksne liv. Livet bak tappekranen, med sene kvelder og heftige betroelser fra brisne kunder var en livsstil. Helt til det smalt for halvannet år siden. Susanne fikk hjerneinfarkt og har måttet kjempe seg opp fra rullestol og bort fra krykkene. Intens treningsiver har hjulpet, men hukommelsen er ikke den samme.
– Jeg liker fortsatt å vaere aktiv, men å jobbe som bartender går dessverre ikke. Men jeg trives godt på gården sammen med yngstesønnen min og 26 sauer. Å få besøk av svigerdatter og barnebarnet på halvannet år, gir også livet mening, smiler Susanne.
Frelsesarmeen
Det er lite ved Susanne som minner om «bestemor». Her er ingen stålgrå permanentkrøller, kjoleforkle eller runde bestemorkinn. Håret er ravnsvart, neglene kunstferdig lakkert og jeansen tettsittende. Hun vokste opp på Hisøya og var aktiv i Frelsesarmeen og gikk i full uniform til hun var 15 år. Det siste medførte ikke så rent lite mobbing i skolegården.
– Jeg brydde meg ikke. Jeg hadde en trygg og god oppvekst.
– Og nå som du har nådd til topps på blogglistene, hvordan er det?
– Ja, det var vel nå jeg skulle jublet, feiret og vaert glad. Men det er ikke så lett. Jeg er nummen av sorg og bloggen blir mindre viktig selv om det er godt å ha et sted å kunne meddele seg. For meg har det aldri vaert noe tema å ikke vaere åpen. Derfor må jeg vaere åpen også om det som ikke er så bra. Det er ingenting som blir bedre av å bli tiet i hjel.