NATURENS KRETSLØP
Gullvann, gressklipp og ugress uten frø. Det er mye som er gratis, som er godt for hagen.
Alt som vokser, trenger naering. Enten kjøper du kjemisk naering på flaske – eller så bruker du naering fra naturens eget kretsløp. Går du får sistnevnte løsning, som er sunn og miljøvennlig, vil du finne mye av det du trenger i din egen hage, i hjemmet – eller i din egen kropp!
Når du klipper gresset, luker vekk brennesle eller tisser, produserer du masse bra naering. I stedet for å kaste det vekk, eller spyle det ned i toalettet, kan du bruke det for å berike hagen.
Naturlig kretsløp
Ifølge André Strömqvist er det mange fordeler ved å bruke organisk gjødsel i stedet for kunstgjødsel i hagen.
– Naeringsstoffene går rundt i et naturlig kretsløp mellom dyr og mennesker. Men når man lager kunstgjødsel, brukes olje og andre ikkefornybare naturressurser, sier han.
Kunstgjødsel er lett tilgjengelig for vekstene, men det innebaerer også at kjemikaliene lett lekker ut av jorden og havner i innsjøer, vassdrag og hav. Dessuten tilfører man tidligere låste naeringsstoffer til kretsløpet – blant annet fosfor som utvinnes av gruver.
Gullvann
Urin utspedd med vann er gartner André Strömqvists favoritt. Han kaller det «gullvann».
– Vi pleier å ha en vannkanne på badet som vi tømmer et par ganger om dagen. Hvis man heller litt vann i den, kan man ha den stående i noen timer med urin uten at det begynner å lukte, tipser han.
Før bruk sper du ut urinen med vann – tommelfingerregelen er 1:10. Urinen inneholder stort sett de samme naeringsstoffene som den flytende plantenaeringen man kjøper. Vann flerårige planter med gullvann fram til midten av sommeren. Ettårige vekster kan vannes med gullvann også på sensommeren.
– Vi bruker det litt her og der i hagen, men ikke i kjøkkenhagen, av hensyn til gjester som synes det er ekkelt. Men ingenting er i veien for å gjøre det, bare man slutter en knapp måned før innhøsting, sier André Strömqvist.
Stallgjødsel
Stallgjødsel kan du hente gratis hvis du bor i naerheten av hester eller kyr, hvis ikke kjøper du det i sekker. Det er utmerket grunndgjødsel som gir jorden en god struktur – perfekt å blande inn når man anlegger kjøkkenhage eller et nytt bed.
– Hvis man henter fersk gjødsel, må den komposteres, altså brytes ned av mikroorganismer, i minst et halvt år før den kan brukes. Hvis ikke tar planterøttene skade, sier André Strömqvist.
Hønsegjødsel
Hønsegjødsel kan kjøpes i pelletsform og enten legges rett ut eller blandes med vann. Det samme kan gjøres med fersk hønsegjødsel – men husk at det kan lukte kraftig! André Strömqvist tipser om å gjødsle med hønsegjødsel når det ventes regn.
– Hønsegjødsel er veldig sterkt, så følg doseringen på pakken. Jeg bruker det som kompletteringsgjødsel i løpet av sesongen.
Kompost
En hagekompost som for det meste består av visne vekster, inneholder ikke så mye naering, og brukes mest til jordforbedring. En kjøkkenkompost, derimot, er veldig naeringsrik.
– Kjøkkenkomposten kan bli kjempesterk, mer som gjødsel enn som jord. Den må blandes opp med vanlig jord. Trenger du å sette fart på en slumrende hagekompost, kan du tømme tissepotten i den, tipser André Strömqvist.
Gressklipp
Samle opp gressklippet og legg et lag på 5–10 centimeter rundt plantene eller mellom radene i kjøkkenhagen. Det brytes raskt ned ettersom det er ferskt og rikt på nitrogen. Men dropp gressklippet om du har brunsnegler – det skaper dessverre perfekte tilholdssteder for skadedyrene.
– Naer jeg har høstet inn aspargesen rundt sankthans, pleier jeg å legge et lag gressklipp mellom plantene, både som naering og for å forhindre ugress, sier André Strömqvist.
Brenneslevann
Fyll en bøtte med brennesler og hell på vann. La det stå en uke og rør om iblant. Det stinkende suppa gir masse energi til plantene dine! Spe med ti deler vann før du vanner med dette.
– Jeg bruker ikke brenneslevann så ofte, mest fordi jeg ikke rekker å springe rundt og plukke brennesler. Men jeg pleier å lage ugressvann av annet slags ugress på samme måte. Det er ikke helt like bra, men ugresset skal jo uansett bort, sier André Strömqvist.
Grønngjødsling
Jordforbedring handler ikke bare om å tilsette – du kan også dyrke deg til en bedre jord! Enten med vekster som tilfører naering, eller vekster som løser opp jorden. Begge typer bidrar med biologisk materiale.
– Jeg grønngjødsler overflater som ikke skal dyrkes opp på en stund, for at ikke ugresset skal få feste. Da jeg hadde et nytt dyrkingsområde med kompakt leirjord, dyrket jeg solsikker, blodkløver og honningurt. De har ulike egenskaper – og så ble det vakkert, sier André Strömqvist.