Flere finner mynter
Laget i Ipswich i annen halvdel av 1100-tallet – funnet i Grimstad i 2015. Med metallsøker er myntfunnene blitt flere.
▶ FRITID
Steffen Salvesen er en av mange ivrige metallsøkerbrukere, som sørger for at stadig flere gamle mynter dukker opp, og blir levert inn til Kulturhistorisk museum slik at allmennheten også kan ta del i denne delen av historien.
Nylig fikk han finnerlønn for en mynt han leverte inn i 2015. Det er i hvert fall ikke pengene som er drivkraften i denne hobbyen. Finnerlønn deles likt mellom finner og grunneier. Salvesen fikk 2.000 kroner.
– I utlandet betales markedspris for myntene, museer får en frist på om de vil betale markedspris. Så det kommer nok inn enda flere mynter i de landene de har denne ordningen. Men det øker her også, forsikrer Salvesen.
Positive grunneiere
Svaert mange grunneiere er positive til å slippe metallsøkerne til. Salvesen forteller at de søker kun 20 centimeter ned jorda, og gjerne i plogfurer, så myntene kan ligget et helt annet sted og blitt dratt med plogen, så et funn utløser ikke verken fredning eller undersøkelser i bakken.
Preget under Henry II
Han har gjort flere funn i Temse-området, og den eldste mynten er altså den han fant for et par år siden.
Pennyen er preget under kong Henry II, som regjerte i England fra 1154 til 1189.
Salvesen la funnet ut på en britisk myntside, og det varte ikke lenge før det kom god respons.
– Den gangen ble myntene preget flere steder i landet, og denne er preget i Ipswich, og til med navnet på myntmesteren, Turstain, er kjent, forteller Grimstad-mannen.
Historieinteresse
Gjennom myntletingen har han blitt interessert i historie, og når en har slike knagger å henge det på, blir det mye mer interessant.
– Sølv er edelt og holder seg
– Det selvfølgelig alltid artig å gjøre funn, enten det er andre mynter eller gjenstander. Men det spesielt fascinerende med sølvmynter, for sølv er edelt og holder seg godt i jorda. Dermed er de lette å datere også, forteller myntfinneren i Grimstad.