Ned med norske digitale klasseskiller

Dagens velferds teknologierbasert på mobildata, mene n satsing på to promille avsa mf er dels budsjettet for 2017, er lite å møte eldrebølgen med.

IAust-Agder ble det søkt om 7,9 mill på to søknader til Nasjonalkommunikasjonsmyndighet om bredbåndstilskudd. Vegårshei kommune fikk innvilget 750.000 kroner til videre bredbånd s utbygging. Tvedestrand–Arendal- Aust-Agder fylkeskommunesøkte samlet – med avslag.

Tilskuddet ble fordelt via Nasjonal kommunikasjons myndighetover hele landet med 138,7 millioner, noe som er to promille av samferdselsbudsjettet i 2017. Tenk bare to promille til en slik betydningsfull infrastruktur!

En liten tilskuddssatsning på en prosent til bredbånd ville løftet distriktene mye. Tilskuddsmidlene kommer fra samferdselsbudsjettet, som er endel av statsbudsjettet.

Det ble søkt om 589 millioner fra kommunene. Enkelte kommuner og fylkeskommuner søkte om mange millioner. Det ser ut til at mange kommuner vegrer seg til å sende inn søknaden hvert år, fordi sjansen for å få tilskudd er liten. Kun 40 prosjekter ble innvilget på landsbasis i år.

Jeg regner med at de fleste partier vil nedkjempe digitale klasseskiller, men hva blir gjort?

Digitale klasseskiller betyr at barn ikke får lik nettilgang til lekselaering, at barn og voksne ikke får samme vilkår til offentlige sider for å delta i informasjonssamfunnet, at en ikke får lik tilgang til nettbank, at en ikke kan drive moderne naeringsutvikling i utkanten som i pressområder og at en ikke får fiber fram til mobilmaster for bedre dekning på mobildata.

Velferdsteknologien i dag er basert på mobildata, og eldrebølgen gjør seg snart gjeldende med krav til en velfungerende teknologi helt fram til sluttbrukeren der de er.

I dagens kriterier for tildeling, er blant annet bredbåndskapasitet vesentlig: Er kapasiteten 4 mbps, betyr det at en så vidt får tilgang til internett med dårlig responstid. Myndighetene mener at en da har et velfungerende bredbånd og kan derfor ikke regne med tilskudd. De regner med at 99 prosent av husstandene i landet har bredbånd med denne kapasiteten og bedre.

I realiteten vil 10mbps gi passelig respons på internett, hvis en holder seg vekk fra video via nettet og internett-TV, samt at det ikke er mer en to samtidige brukere.

Halvparten av alle norske husstander har internettkapasitet på 20mbps og bedre, som dekker de fleste bruksområder på nettet i dag. Men det er stort sett i byer og tettbebygde kommersielt utbygde områder vi har denne kapasiteten.

Skal Norge satse på bruk av digitaliserte løsninger ut blant folk, må det storstilt satsing til. Kriteriene for tilskuddsordningen bør heves fra 4 mbps til 20 mbps, slik at vi kan bruke internett til naeringsutvikling, og digitale klasseskiller kan bli fjernet.

De store partiene ønsker høyhastighetsbredbånd ut til alle, men da må vi satse.