Oppgradert, men fri for x-faktor
Den nye generasjonen BMW X3 er jevnt over litt raffere enn den forrige, men mangler de helt store nyhetene.
BMW X3 var den første mellomstore SUVen med premium tøtsj. Første utgave kom i 2003, fem år før Audi Q5 og MercedesBenz GLK, og den nyeste versjonen er tredje generasjon.
I årene siden debuten har markedet for slike SUVer vokst formidabelt, både i kundemasse og utvalg. I starten var BMW ganske alene, i dag har til og med et merke som Alfa Romeo en konkurransedyktig bil i klassen.
I tillegg har så å si alt annet av bilprodusenter kommet SUVer i samme størrelse, mange langt billigere enn X3, og de fleste godt utstyrt. For å vaere relevant må BMW, på grunn av prislappen, klare å holde X3 mer raffinert og bedre enn den gemene hop.
Gimmick
Man kan for eksempel få en Mazda CX-5 med nesten like sterk motor som testbilens, til vel 100.000 kroner mindre. Mazda lager kvalitetsbiler, og CX-5 er en ny modell.
Så hva kan BMW tilby som skal trekke folk og lommebøker i retning X3?
Interiørmessig ligger materialer og byggekvalitet på et høyt nivå, samtidig har ikke BMW klart å modernisere interiøret like godt som for eksempel Audi har i Q5.
BMW har valgt å raffinere videre på et velkjent oppsett, som fungerer fint, mens Audi og de nyeste Mercedes-Benz modellene har tatt det et langt steg videre.
X3 er finere innvendig enn en CX-5, men ikke så mye som prislappen skulle tilsi. Den har riktignok teknologi som gjør at veiving med fingeren justerer lydnivået fra stereoen, farget belysning og duftampuller i ventilasjonen. Det er artige gimmicker, men ikke noe som får en til å tenke at BMWs ingeniører er geniale.
Utvendig er det heller ikke så mye som løfter X3 ut av SUVflokken. Dette er i bunn og grunn et svaert konservativt segment, og BMWs nye X3-design er en forsiktig utvikling av tidligere versjoner. I tussmørket er alle SUVer like, det er egentlig bare grill og lykter som skiller de utallige modellene fra hverandre.
Summen av mange ting
Etter en tid bak rattet i X3 får man en snikende følelse av dette er en bedre bil enn de fleste andre i segmentet. Det er ikke en enkelt ting som gjør dette, men summen av alt. Det aller meste er litt bedre enn hva man får i en tilsvarende bil som koster mindre.
Kjøreegenskapene er veldig gode, BMW har løftet komforten fra forrige versjon, det er mindre støy, og understellet har fin BMW-klasse. Ujevnheter forplanter seg ikke i bilen, og den krenger lite i svinger. Nå må man ikke forledes til å tro at dette er en spesielt sporty bil. Det er en SUV. Samtidig er styringen mer direkte enn det man finner i mange andre tilsvarende biler. Den har lite av den nummenheten som SUVer gjerne byr på.
Motoren i testbilen er det som må kunne kalles standardenheten – en diesel på to liter med 190 hestekrefter. Dynamikken i en diesel, med et kraftig dreiemoment på 400 newtonmeter, kler en slik bil veldig bra.
Ingen superlativer
Bilen er langt fra supersprek, men det er heller ikke nødvendig. For en familiebil er det helt passe med krefter. I testbilen kan man justere motorkarakteristikken, fra sløy og økonomisk til litt hissig, også girkasse og understell kan justeres.
BMW X3 er ikke en bil som får fram superlativer, men det er et gjennomført godt produkt som er noe bedre enn modellen den erstatter. Med X3 har BMW gjort nok til at dette føles som en skikkelig oppgradering. Bilen er ikke veldig langt unna storebror X5.
På veien er den bedre enn Audi Q5, men innvendig er den ett år eldre Audien finere. Hva som veier tyngst, er det som vil avgjøre hvor man legger igjen den ganske fete summen en slik bil krever. De er uansett en smule bedre enn bilene som er billigere. Man får altså, kjedelig nok, en bedre bil jo mer man betaler.
▶ Morten Abrahamsen, NTB