Mye er endret på Sørlandet
KOLBJØRN: erjelinjen har eksistert i 125 år og er behørig markert siste år. Selv om den formelle eier av Kolbjørn er « Actieselskabet Kolbjørn», føler vi alle at vi har en eierandel. Dette kom tydelig til uttrykk under et informasjonsmøte på Hisøy skole 31.mai 2016. Møtet var initiert av Arendal Havn og hadde til hensikt å presentere planer om nytt ferjeleie med tilhørende fasiliteter.
godt besøkt av Kolbjørnsvikbeboere og Kolbjørnentusiaster. Planen til Arendal Havn ble dømt nord og ned, av anslagsvis 99% av de fremmøtte. Dette tydelige signal er i ettertid fullstendig ignorert av Arendal Havn. Derfra er planen velsignet av styret og sendt videre i den kommunale kvern hvor den snart kommer til politisk behandling.
kø i denne saken. Flytende ferjeleie ytterst på Krana kombinert med parkeringsplasser for biler og sykler samt hvilebenker virker besnaerende. Problemene er imidlertid altoverskyggende. Hvilebenker, sykkelparkering og flytende ferjeleie lar seg lett tilpasse nåvaerende ferjeleie. Det som ikke lar seg endre er adkomsten med bil til Krana. Økt biltrafikk ned i den trangeste delen av Kolbjørnsvik er en gambling med tryggheten for fotgjengere og syklister samt en miljømessig belastning for de naermeste beboere. Å flytte ferjeleiet flere hundre meter fra selve Vika, vil bli en stor ulempe for både eldre og ikke minst barnehageog skolebarn. De siste gruppene er flittige brukere av Kolbjørn for turer til byen. Mange pasienter til legesenteret kommer også fra byen og med dagens ferjeleie kommer de nesten til døra. Med ferjeleie ytterst på Krana, vil valg av biltransport vaere mere naerliggende.
av Kolbjørn, vil at den skal leve godt videre og at mange flere skal få gleden av å bruke den. Ved å flytte ferjeleiet, vil dette ønsket bli utopi.
beklagelig at havnesjefen ikke tok på alvor de signaler som brukerne ga så klart uttrykk for. At havnestyrets folkevalgte medlemmer heller ikke tok signalene, er uforståelig. Da jeg vokste opp på Sørlandet på begynnelsen av 60-tallet var de aller fleste kristne. Og Jesus var sørlending og representerte de verdier vi stod for. Men det var den gangen! Men mange var noe mere enn kristne. De var «personlig kristne.» De representerte et slags a-lag,
Mye er endret i vår sørligste landsdel. Sekularisering og økt innvandring har ført til flerkulturelle bygder og byer på Agder. Derfor er det viktig at kirker og bedehus ikke lever i fortiden, men utvikler nye fellesskap. Og vi kan ikke lenger snakke om «kristenfolket.» Gjør vi det, stenger vi mange ute. Var det noe tømmermannssønnen fra Nazareth ikke ønsket, var det å stenge noen ute. Han ville åpne opp. Han ga mennesker som hadde mistet troen på livet håp. Og han skapte ikke motsetninger, men brøt skillet mellom oss og de andre som jeg vokste opp med. Jesus skapte et vi som omfatter alle. Men for en pietistiske bedehustradisjon på Sørlandet, er det fremdeles vanskelig å godta at Jesus brøt grenser og trakk andre enn de «rettroende» inn i fellesskapet. For vi er ikke lenger et kristent folk med «kristenfolket.» Den tid er heldigvis forbi, også på Sørlandet!