Ny millionSPREKK
Tross 78 millioner kroner ekstra til helse og omsorg i årets Grimstadbudsjett, gikk sektoren 7,1 millioner kroner i minus første kvartal 2018.
– Sektoren vil ha tydelig krav om å drive i balanse mellom budsjett og forbruk, formante rådmann Tone Marie Nybø Solheim da hun i november la frem budsjettforslaget som innebar 78,3 millioner kroner ekstra til helsesektoren i kommunen.
Rådmannen understreket at hun ikke godtar noen budsjettsprekk, verken i helse- og omsorgssektoren eller andre sektorer, heretter. Etter å ha gjennomgått alle sektorene for å se om de har realistiske budsjetter å holde seg til, hadde hun kommet frem til at helse- og omsorgssektoren ikke hadde hatt dette på mange år.
7,1 mill. bak budsjett
Sektoren har gått med dundrende underskudd i årevis, og er også er tatt for å ha kjøpt private tjenester for naermere 100 millioner uten forankring i eksternt og internt anskaffelsesregelverk.
– Det har over år vaert stor sprik mellom budsjett og regnskap, saerlige innen helse- og omsorgssektoren, påpekte rådmannen i november, og la til at de derfor valgte å budsjettere «nedenfra» med reelle lønnsutgifter i reelle, faste årsverk, i tråd med dagens vedtatte driftsnivå på alle kommunens tjenesteområder.
Men under torsdagens formannskapsmøte måtte rådmannen medgi at sektoren foreløpig ikke innfrir budsjettrammene som fikk flertall i kommunestyret i desember.
Like etter at kommunalsjef Trond-Vegar Johansen hadde orientert administrasjonsutvalget om rekordstort overskudd i Grimstad kommune i fjor, måtte han presentere status for dette årets tre første måneder for formannskapet. Her kom det frem at kommunen ettervførste kvartal har cirka seks millioner kroner i merforbruk. Helse- og omsorgssektoren hadde alene 7,1 millioner kroner i merforbruk disse tre månedene, en situasjon rådmannen omtaler som krevende.
– Dette er krevende for oss alle, slik rådmannen sier. For medarbeiderne og for ledelsen. Men vi jobber knallhardt med mange omstillingsprosesser, opplyste kommunalsjef for helse og omsorg, Aase Synnøve Hobbesland.
Fire enheter
Det er saerlig fire av elleve enheter innenfor helsesektoren som går med underskudd: Boveiledertjenesten, Berge gård senter, Frivolltun og hjemmetjenesten. Hobbesland kunne orientere formannskapet om at det ved tre av enhetene er ren aktivitetsvekst som er skyld i merforbruket, blant annet hjemmetjenesten som aldri har hatt så mange brukere som nå.
Videre opplyste hun om at det er et stort etterslep for å få boveiledertjenesten på plass, og at det gjenstår mye arbeid her.
Strakstiltak
Det er iverksatt strakstiltak i sektoren som blant annet handler om at alle overtid, all innleie av vikarer og alle ansettelser må godkjennes av konstituert enhetsleder.
– Heltidsprosjektet vil bli viktig, vi kartlegger bruk av vikarer og eiendomsmassen, fortalte kommunalsjefen videre.
Flere politikere uttrykket bekymring for det høye merforbruket, men understreket samtidig viktigheten av å holde hodet kaldt og la omstillingsprosessene få gå sin gang slik at kostnadene reduseres utover i året.
– Økt aktivitet er ikke noe man kan styre, så det er en plausibel forklaring som kommer fra hjemmetjenesten. Det er også ønsket etter omsorgstrappen. Men dette er likevel bekymringsfulle tall, og det er viktig å ha fullt fokus på det kontinuerlig, understreket Håvard Røysland (Ap).
Deretter fortsatte orienteringen om den budsjettsituasjonen bak lukkede dører, med begrunnelse fra rådmannen om at man videre skulle diskutere identifiserbare personopplysninger knyttet til utfordringene i økonomien.
Rådmannen svarer
Rådmann Tone Marie Nybø Solheim svarer slik på Agderpostens spørsmål rundt budsjettsprekken:
– Hvordan reagerer du på at budsjettet sprekker i helse og omsorg tross at du før jul sa det ikke ville vaere akseptabelt?
– Det er bekymringsfullt. Men vi er i gang med en omstillingsprosess og vi gjør det vi kan for å minimere merforbruket. Mye av det skyldes imidlertid økt aktivitet, dette er lovpålagte tjenester og innbyggerne skal få den hjelpen de har behov for og rett til. Veksten er vesentlig høyere enn vi hadde forutsett, og selv om vi forsøker etter beste evne å se fremover på behovene, men vi kunne vanskelig se for oss en økning i aktiviteten på opp mot syv prosent.
– Vil det vaere mulighet for å rette opp denne dårlige starten i løpet av året?
– Vi vil gjøre både organisatoriske og driftsmessige endringer for å forsøke å redusere merforbruket og veksten. Det er noen områder som vi saerlig ser på
nå, det er hjemmebaserte tjenester, omsorgsboligene ved Grøm og Berge Gård og boveiledertjenesten.
– Hvorfor måtte dere lukke deler av diskusjonen om den økonomiske situasjonen?
– Fordi noen av områdene med merforbruk er knyttet til enkelttjenester opp mot enkeltpersoner som kunne blitt identifisert utad. I tillegg ønsket formannskapet mer informasjon om skolesaken som ville inneholde informasjon knyttet til tilbudet til enkeltelever. Rådmannen informerte også i lukket møte om kostnader knyttet til ny faktaundersøkelse, forklarer rådmannen.