Her har jeg blitt en slags løs kanon
Debatten om eiendomsskatt på hytter, går videre. Stortingsrepresentant Ashild Bruun-Gundersen (Frp) fikk 12. april svar fra Ap-medlem Arne Sauar, som mente en del hytter burde beskattes hardere. Han ble i et innlegg 17. april angrepet for dette av hytteei
Her rant det kanskje litt over i min reaksjon. Har hatt denne politikeren i vrangstrupen siden hun snudde i døra og ødela mulighetene for å lage store, handlekraftige regioner hvor Telemark og kanskje Vestfold inngår. Aust-Agder og kommunene her skal vaere flinke i styr og stell om vi unngår å bli en utkant i Agder, Arbeiderpartiet har ikke som programpost å øke eiendomsskatten på hytter. Så her har jeg blitt en slags løs kanon. Noe jeg ikke ønsker å vaere. At eiendomsskatten på hytter skal bort er jeg ikke enig i. Arendal hadde bunnfradrag, men det er tatt vekk nå. Dermed tok man vekk det sosiale elementet i denne skatten.
Fra å vaere ett av Europas fattigste land, har Norge blitt en velferdsstat som verden ikke kjenner maken til. Vi betaler våre skatter og avgifter. Vi har ro og orden. Mange drar lasset og avstanden mellom folk er liten i forhold til andre land.
Men det begynner å røyne på. Avstand skaper uro. Saerlig de siste årene har avstand blitt større. Noe har med arv å gjøre. Et kunnskapsbasert arbeidsliv, og at vi snart har en million innvandrere eller barn av innvandrere er også med og skaper økt ulikhet. Oppå dette kommer skattepolitikken som nå drives.
Åshild skriver om natur og fritidsbolig som noe av grunnlaget for at Norge er et godt land å bo i. Ja, enig. Men det er andre forhold internasjonale organisasjoner bruker når Norge er det beste stedet på kloden å bo. Det har å gjøre med hvordan vi lager offentlig sektor og kobler denne til privat økonomi.
Omkring halvparten av økonomien i Norge er offentlig og finansieres av mange små skatter og avgifter. Eiendomsskatten er en av disse. Eiendomsskatten flytter makt ut av Oslo. Og den skaper økt interesse for hvordan kommunen bruker sine penger og den skaper debatt. På digitalisert form øker mulighetene for kobling til andre registre som igjen legger til rette for lokal samfunnsutvikling.
Når eiendomsskatten på fritidseiendommer tas vekk, blir dette et bidrag først og fremst for de som sitter best i det. Jeg tror denne delen av befolkningen har i seg verdier og drivmekanismer som har røtter i slik virkelighet: Fritid ute i natur gir et påfyll som øker arbeidsgleden på mandag og utover i uka. Glede sporer mennesket til positiv tenking. Og dermed til å føle glede ved å bidra i fellesskapet. Det å kunne vaere noe for andre. At disse føler eiendomsskatten som en straff slik Åshild Brun Gundersen skriver, tror jeg ikke på.