Det er for­budt å kas­te bil­dekk i na­tu­ren. Un­der­lig at når man ma­ler dem opp, er det plut­se­lig lov­lig

Ja, det hjel­per når det gjel­der den syn­li­ge plas­ten. Rydde­sjau­en langs stren­der og buk­ter vi­ser at fol­ket og de po­li­tis­ke le­der­ne ser pro­ble­met og øns­ker å gjø­re noe.

Agderposten - - Nyheter - Ei­lif P. Til­ler Grim­stad

Det at toppo­li­ti­ke­re går sam­men med skole­barn fra førs­te klas­se og sam­ler plast er vel­dig bra. Men den­ne plas­ten er av­fall som det fore­lø­pig er knyt­tet lite øko­no­mis­ke in­ter­es­ser til. Po­li­ti­ker­ne og første­klas­sin­gen har sam­me mål, gjø­re Nor­ge rent. Man stø­ter på få øko­no­mis­ke in­ter­es­ser. Be­folk­nin­gen og po­li­ti­ker­ne står her sam­men om å løse et pro­blem som er me­get al­vor­lig. Masse­me­dia tar også plast pro­ble­met al­vor­lig nå.

Det er når mikro­plas­ten fra f.eks. plast­gress fot­ball­ba­ner kom­mer inn i bil­det at pro­ble­me­ne mel­der seg. Da kom­mer ster­ke øko­no­mis­ke mot­kref­ter inn i bil­det.

Å ta kam­pen opp med dis­se kref­te­ne kre­ver po­li­tisk mot og handle­kraft. Men hvor stort pro­blem er den­ne mikro­plas­ten?

I Nor­ge er det ca. 1875 plast fot­ball­ba­ner. Dvs. at ca. 15 mill. m² na­tur er dek­ket av plast.

Fra dis­se ba­ne­ne kom­mer sto­re meng­der mikro­plast.

● Fra fyll­ma­te­ria­le i gres­set, av­ren­ning ut­gjør 1.5 tonn per år.

● Sli­ta­sje på ut­gjør 2.0 tonn per år

● Sli­ta­sje på støt­dem­pen­de un­der­lags­mat­te ut­gjør 3.0 tonn per år

● Sam­let mikro­plastav­ren­ning per bane per år ut­gjør 6.5 tonn.

● Sam­let mikro­plastav­ren­ning per år plast­gres­set ut­gjør 121.875 tonn.

To­ta­le meng­der plast for alle ba­ne­ne:

● Fyll­mas­se 187.500 tonn

● Plast­gress­mat­ter 52.500 tonn

● Støt­dem­pen­de mat­ter 196.875 tonn

● Sam­let vekt av plast 436.875 tonn

Etter norsk lov er det for­budt å kas­te bil­dekk i na­tu­ren. Det er der­for gans­ke un­der­lig at når man ma­ler dem opp og bru­ker dem på plast­gress­ba­ner så er det­te plut­se­lig lov­lig!

Når det gjel­der plast til fot­ball­an­legg så er der sva­ert sto­re øko­no­mis­ke in­ter­es­ser knyt­tet til det­te mar­ke­det. Kjemi­gi­gan­ten Mons­an­to pro­du­se­rer rå­va­re­ne, bil­dekk­de­po­ni­ene som har mil­li­ar­der av bruk­te dekk lag­ret i sine de­po­ni­er tren­ger av­set­ning (der går mel­lom 20000 og 30000 bil­dekk per bane).

Lob­by­ing/PR sel­ska­per og lo­ka­le idretts­fi­nan­sie­rings sel­skap med tid­li­ge­re og nå­va­eren­de po­li­tis­ke top­per i le­del­sen tje­ner sto­re pen­ger ved bl.a. å på­vir­ke po­li­ti­ke­re og nøk­kel­per­soner i stats­ad­mi­ni­stra­sjo­nen. Det er det­te de kan, og de på­vir­ker plast­bane mar­ke­det og idretts­or­ga­ni­sa­sjo­ner på en me­get ef­fek­tiv måte.

Et ek­sem­pel på det­te er det bare i NFF kret­sen Ag­der er an­lagt 118 plast­ba­ner. I lø­pet av de sis­te 10 åre­ne. Ut­byg­gin­gen, med støtte fra Sta­ten, kos­tet en halv mil­li­ard kro­ner. I sam­me pe­rio­de har det ikke va­ert an­lagt el­ler re­ha­bi­li­tert en enes­te na­tur­gress­bane.

En skrift­lig rund­spør­ring til samt­li­ge fot­ball­klub­ber og kom­mu­ner i Tele­mark. Aust- og Vest-Ag­der og Ro­ga­land ga ikke et enes­te svar, det­te til tross for at fyl­dig do­ku­men­ta­sjon om hva mo­der­ne, miljø­rik­ti­ge pro­duk­ter ut­ret­ter. Og at sli­ke løs­nin­ger er bil­li­ge­re enn plast­løs­nin­gen. Det­te vi­ser at på­virk­nin­gen fra plast lob­by­en er uhy­re ef­fek­tiv. At plast­ba­ne­ne er ska­de­li­ge for na­tu­ren, dyre­li­vet, li­vet i ha­vet og men­nes­ke­ne, og sa­er­lig for barn er ty­de­lig­vis helt uin­ter­es­sant for dem som tje­ner sto­re pen­ger på plast­gres­set. Nor­ge er i egne øyne et fore­gangs­land i mil­jø- og hel­se spørs­mål. Men når vi ser at land fra USA til Sør-Ko­rea, fra Hol­land til Zim­bab­we, for å nev­ne noen, leg­ger ned plast­ba­ne­ne og er­stat­ter dem med na­tur­ba­ner sam­ti­dig som Nor­ge øker an­tal­let plast­ba­ner så kan vi ikke len­ger se på Nor­ge som et fore­gangs­land på mil­jø- og helse­sek­to­ren. Sam­ti­dig med at Miljø­di­rek­to­ra­tet kjem­per mot plast­ba­ne­ne og sier at plastav­ren­nin­gen må stop­pes ved kil­den, dvs. ved plast­ba­ne­ne, yter Kul­tur­de­par­te­men­tet øko­no­misk støtte til ny­an­legg og re­ha­bi­li­te­ring av plast­ba­ner. Dis­se to de­par­te­men­te­ne ser ut til å mot­ar­bei­de hver­and­re.

Men har våre po­li­ti­ke­re mot til å ta opp kam­pen mot de sto­re øko­no­mis­ke kref­ter som sty­rer plast in­du­stri­en?

Det er in­ter­es­sant å se at FIFA, som har hatt sto­re de­ler av sine inn­tek­ter fra plast­mar­ke­det nå har for­and­ret kurs og går inn for na­tur­li­ge ba­ner. 4 mil­li­ar­der EURO har FIFA av­satt til det­te for­må­let. Mikro­plast­for­søp­lin­gen er et al­vor­lig pro­blem som må lø­ses. Den­ne plas­ten går inn i na­e­ring­skje­den, i jord­for­bed­rings mid­ler, ha­vet og drikke­van­net. Den nors­ke sta­ten hjel­per ikke med å løse det­te al­vor­li­ge mil­jø- og helse­spørs­må­let ved å opp­munt­re til an­legg av sta­dig nye plast­gress­ba­ner og re­ha­bi­li­te­ring av ut­slit­te plast ba­ner.

FOTO: IN­GER STAVELIN

GUMMIHAUGER: Slik så det ut på Sky­de­ba­nen i Aren­dal vår­en 2017.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.