Det er forbudt å kaste bildekk i naturen. Underlig at når man maler dem opp, er det plutselig lovlig
Ja, det hjelper når det gjelder den synlige plasten. Ryddesjauen langs strender og bukter viser at folket og de politiske lederne ser problemet og ønsker å gjøre noe.
Det at toppolitikere går sammen med skolebarn fra første klasse og samler plast er veldig bra. Men denne plasten er avfall som det foreløpig er knyttet lite økonomiske interesser til. Politikerne og førsteklassingen har samme mål, gjøre Norge rent. Man støter på få økonomiske interesser. Befolkningen og politikerne står her sammen om å løse et problem som er meget alvorlig. Massemedia tar også plast problemet alvorlig nå.
Det er når mikroplasten fra f.eks. plastgress fotballbaner kommer inn i bildet at problemene melder seg. Da kommer sterke økonomiske motkrefter inn i bildet.
Å ta kampen opp med disse kreftene krever politisk mot og handlekraft. Men hvor stort problem er denne mikroplasten?
I Norge er det ca. 1875 plast fotballbaner. Dvs. at ca. 15 mill. m² natur er dekket av plast.
Fra disse banene kommer store mengder mikroplast.
● Fra fyllmateriale i gresset, avrenning utgjør 1.5 tonn per år.
● Slitasje på utgjør 2.0 tonn per år
● Slitasje på støtdempende underlagsmatte utgjør 3.0 tonn per år
● Samlet mikroplastavrenning per bane per år utgjør 6.5 tonn.
● Samlet mikroplastavrenning per år plastgresset utgjør 121.875 tonn.
Totale mengder plast for alle banene:
● Fyllmasse 187.500 tonn
● Plastgressmatter 52.500 tonn
● Støtdempende matter 196.875 tonn
● Samlet vekt av plast 436.875 tonn
Etter norsk lov er det forbudt å kaste bildekk i naturen. Det er derfor ganske underlig at når man maler dem opp og bruker dem på plastgressbaner så er dette plutselig lovlig!
Når det gjelder plast til fotballanlegg så er der svaert store økonomiske interesser knyttet til dette markedet. Kjemigiganten Monsanto produserer råvarene, bildekkdeponiene som har milliarder av brukte dekk lagret i sine deponier trenger avsetning (der går mellom 20000 og 30000 bildekk per bane).
Lobbying/PR selskaper og lokale idrettsfinansierings selskap med tidligere og nåvaerende politiske topper i ledelsen tjener store penger ved bl.a. å påvirke politikere og nøkkelpersoner i statsadministrasjonen. Det er dette de kan, og de påvirker plastbane markedet og idrettsorganisasjoner på en meget effektiv måte.
Et eksempel på dette er det bare i NFF kretsen Agder er anlagt 118 plastbaner. I løpet av de siste 10 årene. Utbyggingen, med støtte fra Staten, kostet en halv milliard kroner. I samme periode har det ikke vaert anlagt eller rehabilitert en eneste naturgressbane.
En skriftlig rundspørring til samtlige fotballklubber og kommuner i Telemark. Aust- og Vest-Agder og Rogaland ga ikke et eneste svar, dette til tross for at fyldig dokumentasjon om hva moderne, miljøriktige produkter utretter. Og at slike løsninger er billigere enn plastløsningen. Dette viser at påvirkningen fra plast lobbyen er uhyre effektiv. At plastbanene er skadelige for naturen, dyrelivet, livet i havet og menneskene, og saerlig for barn er tydeligvis helt uinteressant for dem som tjener store penger på plastgresset. Norge er i egne øyne et foregangsland i miljø- og helse spørsmål. Men når vi ser at land fra USA til Sør-Korea, fra Holland til Zimbabwe, for å nevne noen, legger ned plastbanene og erstatter dem med naturbaner samtidig som Norge øker antallet plastbaner så kan vi ikke lenger se på Norge som et foregangsland på miljø- og helsesektoren. Samtidig med at Miljødirektoratet kjemper mot plastbanene og sier at plastavrenningen må stoppes ved kilden, dvs. ved plastbanene, yter Kulturdepartementet økonomisk støtte til nyanlegg og rehabilitering av plastbaner. Disse to departementene ser ut til å motarbeide hverandre.
Men har våre politikere mot til å ta opp kampen mot de store økonomiske krefter som styrer plast industrien?
Det er interessant å se at FIFA, som har hatt store deler av sine inntekter fra plastmarkedet nå har forandret kurs og går inn for naturlige baner. 4 milliarder EURO har FIFA avsatt til dette formålet. Mikroplastforsøplingen er et alvorlig problem som må løses. Denne plasten går inn i naeringskjeden, i jordforbedrings midler, havet og drikkevannet. Den norske staten hjelper ikke med å løse dette alvorlige miljø- og helsespørsmålet ved å oppmuntre til anlegg av stadig nye plastgressbaner og rehabilitering av utslitte plast baner.