Har samme handikap, må betale 3.300 mer
Funksjonshemmede Kjell Oddmar betaler 6.300 kr i husleie per måned for sitt rekkehus i Froland. Daniel (til venstre) må punge ut med 9.600 kr for en toroms leilighet på Plankemyra i nabokommunen Arendal. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
I Arendal bor Daniel i en trang toroms på sykehjemmet, uten privatliv og uten mulighet til å bestemme selv når han vil legge seg eller stå opp.
I nabokommunen Froland ruller Kjell Oddmar rundt i en romslig bolig, så ny at det fortsatt lukter trespon og maling. Han bestemmer selv over livet sitt.
I Lillesand er kommunen godt i gang med å planlegge for at Ole (18) skal flytte hjemmefra.
Det er lørdag ettermiddag. Varmedisen dirrer over Arendal. Uken som kommer skal bli enda varmere. Det vet heldigvis ikke den unge mannen som gjør seg klar til champions leaguefinalen. «Oppkjøringen» består av FIFAspilling på playstation og grandis med ketsjup. En fyr med halvlangt lyst hår, bermudashorts og NYC-caps mekker pizzaen. To kamerater klare for en stor fotballkveld? Ikke helt. Den ene sitter i rullestol. Den andre er på jobb. Som personlig assistent.
Daniel Christensen (24) har Duchenne muskeldystrofi, noe som gjør ham avhengig av hjelp døgnet rundt.
Sykdommen er medfødt, rammer bare gutter og fører til at alle musklene blir svakere og svakere. 14 år gammel ble han avhengig av rullestol. Nå er han 24, og bevegelighet og styrke i armene er blitt svært svekket. Om nettene må han ha pustehjelp.
– Plankemyra er for gamle
«Never give up» står det tatovert på Daniels ene underarm. «Fighter» på den andre. Det kan trengs.
24-åringen er en av to under 50 som bor på Plankemyra i Arendal. Kommunen kaller det omsorgsbolig.
– De kan kalle det hva de vil. Det er en institusjon tilpasset eldre og for eldre. Plankemyra fungerer godt som eldreinstitusjon. For unge med funksjonshem- ning er de såkalte omsorgsleilighetene fullstendig uegnet, sier Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund.
Han har en svigermor på Plankemyra og kjenner institusjonen godt etter regelmessige besøk gjennom en årrekke.
Uholdbart
– Det er helt uholdbart slik Arendal gjør det, understreker Lein.
Daniel er fullstendig enig. En trang toroms i femte etasje med en bitteliten altan er ikke noe for en kraftig mann med stor rullestol og høydeskrekk.
– Nei, det er ikke så mye jeg er ute på terrassen, medgir Daniel.
At han også engster seg for hva som kan skje hvis det blir brann og han ikke kan bruke heisen, synes han det er vanskelig å snakke om.
Hver dag blir han vekket til samme tid og lagt til samme tid. Assistentene kommer klokka 11 og blir til 22. Da overtar nattevakten. Både assistenter og nattevakter sitter i Daniels stue. Noe annet sted har de ikke å gjøre av seg. Soverommet der Daniel sover er fylt av hjelpemidler, så der kan de ikke sitte. Kjøkkenet er bare en krok i enden av stua. Det blir lite privatliv for en ung mann.
Eneste tilbud
For Daniel og mamma Bente var det en vanskelig avgjørelse å ta – at Daniel skulle flytte hjemmefra.