Midt i verdier for 1 million: Her er ekspertens favoritt
– Se på den «sølja», og hyssingen og lappene i stakken. Dette er min favoritt! sier damen bak utstillingen som viser drakt- og smykkeverdier for rundt 1 million.
MOTE OG TRADISJON
Vi er på åpningen av en utstilling som har vakt stor interesse – langt utenfor Aust-Agder. Den er på Elvarheim Museum i Åmli, og viser hvordan Åmlifolk kledde seg til hverdags og fest fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet – da kjoler overtok motebildet, og standardiserte bunader ble nasjonal festdrakt.
Inni låste montre glitrer det i søljer i både sølv og gull, i kniplinger laget av sølv- og gulltråder, i blanke silkestoffer og et stort fargeutvalg i stoffer og mønstre.
Funnet i veggene
Noen av draktene vi ser er flere hundre år gamle. Andre er splitter nye, sydd på dugnad av en håndfull erfarne damer i Åmli. De har fått kyndig ledelse av draktekspert Torild Fossnes fra Grimstad, som har gransket gamle draktrester, kjøpt nye stoffer som ligner dem i spesialbutikker rundt om i verden, og tegnet nye mønstre.
Magiske brudesøljer
To av klenodiene på utstillingen er de to brudesøljene som er laget av gullmynter, kalt «bruredalar» eller «agnus dei». De henger i spesielt lange kjeder, slik at de blir liggende i brudens fang når hun sitter, og henger over en del av kroppen som det er nokså uvanlig å vie oppmerksomhet i motebildet ellers – selv i vår seksualiserte tid.
Brudedaleren hadde selvsagt magisk kraft, og skulle velsigne og beskytte brudens skjød så hun fikk mange og sunne og sikkert også rike barn.
Kledd for potethøst
Torild Fossnes vet først ikke hvor hun skal peke, når vi ber henne vise oss det hun er aller mest stolt av. Hun peker rundt på hele utstillingen og sier:
– Alt! Mangfoldet! Dugnadsinnsatsen!
Men så smiler hun og går
bort til dokka som er kledd for å høste poteter på siste halvdel av 1800-tallet. Med hvit skjorte med sikkerhetsnål i halsen, en opplut som er kneppet med knapper og hyssing, og en stakk som har vaert lappet mange ganger.
Arbeidstøy ble brukt opp
– Hva forteller denne om henne eller dem som har brukt den? – Om nøysomhet. – Fattigdom?
– Nja, men ikke nødvendigvis. Arbeidstøy ble alltid brukt opp, og først når det ikke kunne lappes og repareres lenger, ble det klippet opp til filleryer og restene brukt som isolasjon rundt vinduene, forteller hun.
Sikkert 1 million
Det har tatt to år og kostet 300.000 kroner å lage utstillingen. Hvor mange dugnadstimer som har gått med, vet ingen.
Når vi spør leder for Åmli historielag Anne Tone Aanby om hvor store økonomiske verdier utstillingen representerer, tipper hun uten å blunke:
– Sikkert 1 million. Bare de bruredalerne må vaere verd noen hundre tusen. De nysydde draktene er taksert til 150.000 kroner. Og så er hele Kirsten Bråten Bergs kolleksjon av draktsølv fra Aust-Agder her. Den er en gave fra Åmli historielag, og er verdt 70.000 kroner. Jol i Åmli har betalt for alle materialene, forteller hun.
Men den økonomiske verdien er bare en liten bit. Den kulturhistoriske og dokumentariske verdien, er uverderlig, mener både Aanby og Fossnes.
Slippe forvalteransvaret
Historielaget og museumsnemnda har fått og fått låne både filler og staselig plagg og smykker fra bygdefolk rundt om i kommunen til denne utstillinga.
– Flere av de kvinnene som har tatt vare på dette har gitt uttrykk for lettelse over å slippe å ha det store forvalteransvaret lenger. De har vaert glade for å kunne gi det videre til denne permanente utstillingen, sier hun.
Hun synes også det er på tide og veldig gildt at en veldig viktig del av kvinnekulturen endelig har fått et eget rom på Elvarheim, mellom jakt- og knivutstillingene.
Elvarheim har åpent tirsdag til søndag fram til 20. august.