Søndag avdukes 22. juli-minnesmerke
Søndag avdukes det midlertidige nasjonale minnesmerket for 22. juli-angrepene. – Etterlengtet, sier støttegruppa.
Det er da sju år siden terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya, der til sammen 77 mennesker ble drept.
– Dette er veldig etterlengtet. Det har tatt langt tid. Det har gått sju år siden angrepene, men endelig får vi et nasjonalt minnested. Det blir satt veldig pris på, sier Lisbeth Røyneland, leder for Støttegruppa for 22. juli.
Hun mistet selv datteren sin i angrepet på Utøya.
Minnesmerket plasseres på Johan Nygaardsvolds plass ved Høyblokka, og består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Glassbitene symboliserer alt det knuste glasset i områdene rundt regjeringskvartalet etter at bomben gikk av.
Innfelt i minnesmerket er lindetraerne ved Høyblokka, som sto imot eksplosjonen fra bomben i 2011.
Spent
Røyneland fikk se minnesmerket under en befaring med Statsbygg for få dager siden.
– Det var ikke helt ferdig da, men jeg fikk et veldig godt inntrykk av hvordan det vil bli, sier Røyneland.
Hun håper minnesmerket vil bli godt mottatt under avdukingen søndag, som skjer under den årlige markeringen for terrorangrepet.
– Statsbygg har jo lagt ut pressemeldinger med skisser, og det har ikke vaert noen diskusjoner rundt disse. Det som er så fint med dette minnesmerket, er at alle foreldrene har gitt samtykke til at navnene kan vaere med, sier Røyneland, som tror mange er spente på å se det ferdige resultatet.
– Det er mange etterlatte og berørte som kommer til regjeringskvartalet, som normalt sett kun har vaert på Utøya, sier Røyneland.
Lederen for støttegruppa er opptatt av at minnesmerket kan brukes ila e ring s sammenheng.
– Vi er opptatt av å fortelle historien. Dette gir en direkte linje mot minnestedet på Utøya og laeringssenteret i Hegnhuset der, sier hun.
Betent diskusjon
Minnesmerkene etter terrorangrepene i 2011 har vakt debatter og betente diskusjoner. I 2013 vant den svenske kunstneren Jonas Dahlberg konkurransen om å få utforme både det midlertidige og det etter hvert permanente minnestedet i regjeringskvartalet, samt minnestedet på Sørbråten vis-à-vis Utøya i Hole kommune.
I juni 2017 mistet imidlertid Dahlberg oppdraget. Regjeringen besluttet da å stanse Dahlgrens kontroversielle forslag til minnested på Sørbråten etter lang tids konflikt med naboene. De mente Dahlbergs forslag til minnested, som innebar å kappe en odde i to, var for brutalt, inngripende og retraumatiserende, og stevnet staten for å få stanset det.
I november 2017 ble det klart at 3RW arkitekter, som også står bak minnesmerket på Utøya, fikk i oppdrag av Statsbygg å utforme minnesmerket som søndag er klart til avduking.
Røyneland sier det til tider har vaert tungt med diskusjonene rundt minnesmerkene.
– Jeg er glad det har løst seg. Selv om det er midlertidig, er det godt å ha et sted å gå, sier hun.
(NTB)