Muppet-showet ruller videre
For en ekstern iakttager er det rett og slett fascinerende å følge med i helsekjøp- og varslingssakene i Grimstad. Det mest fascinerende er å iaktta hvilke krumspring posisjonen tyr til for å skjule hvorfor helsekjøpene ble foretatt og hvem som var ansvar
Ingen pris synes å vaere for høy for å unngå at offentligheten får innsyn i dette. For hvert kritisk innlegg i pressen synker posisjonens omdømme. Erfarne politikere kan ikke vaere så naive at de ikke skjønner dette. Da ligger det naer å anta at det som skal skjules må vaere så ille, at det er prisen verd.
Hele saken synes nå å utarte til en ellevill og desperat farse. Noe er ufrivillig morsomt og noe baerer preg av sterk desperasjon. Når I. Lyngstad prøver å undergrave P. Gottschalcks forskerstatus med noen sitater fra en metodebok i aksjonsforskning, er dette ufrivillig morsomt.
Aksjonsforskning består i et samarbeid mellom forskeren og den/de det blir forsket på. Som oftest er formålet å forbedre en praksis eller rutiner i den organisasjonen det forskes i. Her må man spørre seg om hvilken praksis man ønsker å forbedre i Grimstad. For at slik forskning i det hele tatt skal komme i gang, kreves det en beskrivelse av det som skal forbedres, som deltakerne er enige i. På grunn av manglende skriftlig dokumentasjon og hukommelsessvikt foreligger det i Grimstad ingen fullstendig beskrivelse av hva som er skjedd i helsekjøpssaken. Vi kan kanskje si at det foreligger to virkelighetsbeskrivelser som er i konflikt med hverandre: Posisjonens og varslernes. Posisjonens er preget av store hull i faktabeskrivelsen. Siden varslerne har fått status som varslere, går jeg ut fra at deres beskrivelser er mer fullstendige og bedre dokumentert. I en slik konfliktfylt sammenheng har P. Gottschalck valgt å gå til anmeldelse for å få flere fakta på bordet. Hvor det foreligger påviste lovbrudd og åpenbare forsøk på å unndra fakta fra offentligheten, er dette en radikal, men fullt legitim tilnaerming innen aksjonsforskning.
Oppsigelsen av økonomisjefen smaker mer av desperasjon. Han ville oppheve taushetsplikten i sin «personalsak» for at politikerne skulle få innsyn i detaljene i oppsigelsen. Dette ble avvist av ordføreren med henvisning til at det også var andre som var involvert i saken. Det må vel da dreie seg om de personene som klagde på ham? Ordføreren stoppet også forslaget om å la kontrollutvalget få innsyn i saken. For å holde sakens fakta unna kommunestyret, blir det så opprettet et politisk sammensatt utvalg på tre mann uten mandat fra kommunestyret. De blir presentert resultatene fra en såkalt faktaundersøkelse utført av et konsulentselskap. Ragnar Holvik beskrev i en artikkel i Agderposten hvor dårlig kontradiksjonsretten ble ivaretatt i den Faktaundersøkelsen som ble gjennomført i hans tilfelle.
Årsakene til oppsigelsen skal tydeligvis for en hver pris ikke komme offentligheten for øre. Som ekstern observatør kan man bare spekulere i hvorfor regimet i Grimstad går til slike ytterligheter for å unndra fakta i Moensaken fra offentlig innsyn. En årsak kan vaere at de er bagatellmessige og ikke holdbare for en oppsigelse. En annen kan vaere at de, dersom navnet på de anonyme klagerne ble kjent, ville kunne bli oppfattet som et bestillingsverk fra regimet. Til regimet hører i hvert fall ordføreren, viseordføreren, rådmannen, hele KrF og Svenningsenfløyen i Arbeiderpartiet. Moen har varslerstatus og det er forbudt med gjengjeldelser overfor varslere. For å kunne gjengjelde overfor en varsler, synes kanskje noen det er smart å bruke klager i henhold til Arbeidsmiljøloven kombinert med ufullstendige Faktaundersøkelser. Da kan man hevde at det ikke dreier seg om gjengjeldelse når man sier opp varsleren. For dette taler at Faktaundersøkelsene hittil er blitt brukt på tre varslere. Dersom den fjerde undersøkelsen ikke dreier seg om en varsler, blir det spennende å se om regimet vil foreta et bondeoffer for at saken skal se bedre ut.
Muppet-showet ruller videre. Når presset fra politikerne for å få innsyn i det sladdete PwC-dokumentet øker, dukker det beleilig opp en kontrakt undertegnet av rådmannen. Den gir PwC for det første anledning til å definere hvilke dokumenter i samhandlingen med kommunen som er deres, og for det andre nekte kommunen innsyn i disse.
Det som nå avspiller seg i Grimstad er i høy grad egnet til å øke politikerforakten i kommunen. Ett synes sikkert: I administrasjonen i Grimstad kommune er det noen som for en hver pris skal beskyttes (posisjonens medspillere), og noen som for en hver pris skal tas (varslerne).
Politikere sitter i glasshus og må ta konsekvensene av hva de sier og gjør offentlig. Krf-politikere sitter i dobbelt glasshus: De risikerer ikke bare å svekke respekten for politikere, men også for kristendommen. Slik de nå praktiserer sin kristendom overfor varslerne, smaker det mer av gammeltestamentlig hevn enn av Kristus nestekjaerlighet.