– Spesielt lite brennmanet i sommer
De fryktede oransjegule sjømonstrene har vaert sjelden å se i sommer. Hvorfor kommer flere nå? Og hvorfor er ferskvann det verste du kan bruke om du får ubehagelig naerkontakt?
– Sommeren har vaert velsignet fri for brennmaneter, stemmer det?
– Jo, det stemmer. Vi har hatt lite brennmanet på sørlandskysten i sommer, men lenger nord har vi fått rapporter om en god del, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet Flødevigen til Agderposten.
– Vi vet ikke om det betyr at det er faerre brennmaneter i år, eller om de bare har trukket lenger ut og dypere ned. Over 20 grader er ikke så greit for maneten, da tror vi at de søker ned til kaldere vannmasser.
Slangen i sommerparadis
Forskeren innrømmer at «brennmaneter er litt vanskelige dyr». Ekspertene på livet i havet vet rett og slett ikke så mye om arten som kalles «slangen i sommerparadiset».
– Vi har så lite forskning på dem. Vi har lite kunnskap om biologien til maneter og årsaker til at det ett år er mange av dem og andre år få. Det skyldes nok at de ikke har noen direkte økonomisk påvirkning på samfunnet. Folk flest bryr seg ikke så mye om manetene bortsett fra de måned vi bader mye i sjøen, sier Falkenhaug.
Det forskerne vet om dette geléaktige, lydløse, men ikke desto mindre skremmende dyret, er at de er uforutsigbare:
– Det er stor variasjon fra sted til sted og år til år. Får de et godt år med passe temperatur og god tilgang på føde, ser bestanden ut til å øke. Ved oppstramming kaldt vann, kan det plutselig dukke opp kolonier av dem. Det er teorien vår, men den stemmer ikke alltid med virkeligheten, medgir Falkenhaug.
Tar seg en god jaft manet
De store, gruoppvekkende rødgule manetene vi ser svømme rundt, er de voksne individene. Hvilken funksjon har maneter har i økosystemet?
–De er rovdyr som lever av små plankton, og de blir selv spist av større fiskearter. Arter som rognkjeks og torsk kan ta seg et manet-jafs. De inngår jo i den marine naeringskjeden.
Larver som suger seg fast
– Når de formerer seg, synker larvene ned til bunnen og fester seg under brygger og på steiner og der sitter de som små sjøanemoner 1 centimeter. Der lever og vokser de, før de på seinvinteren deler de seg opp i små skiver og kloner seg til maneter som vokser utover våren. Teorien er at de lever til utpå høsten, før de går i oppløsning, forteller Falkenhaug.
Etter alt å dømme har ikke brennmanetene noen bevissthet som gjør at de angriper mennesker – så hvorfor brenner de oss?
– Hehe, nei, de angriper oss ikke, men vi brenner oss hvis vi kommer borti de lange trådene, fordi der er det nesleceller med gift som de bruker for å fange maten sin. Giften lammer eller dreper byttedyr.
Styr unna kjerringråd
Vi hører mange kjerringråd for hva vi skal gjøre hvis vi har kommet borti brennmanet. Hva sier forskeren?
– Jegbvet at det beste er å skylle med saltvann. Styr unna rare kjerringråd som å behandle med urin, og skyll for all del med ferskvann – for da eksploderer neslecellene på huden, advarer Falkenhaug. Meld inn dine funn