Tropesommeren var ikke tilfeldig

Agderposten.no publiserte 7. august et intervju som gir et feilaktig inntrykk av at årets eksepsjonelle tropesommer var en ren tilfeldighet. Slik synsing bør ikke få stå uimotsagt.

Klimaforskningen levner liten tvil om at hetebølgene blir mer utbredt og intense med den globale oppvarmingen. Sammenhengen mellom årets hetebølger og klimaendringene ble nylig fremhevet på lederplass i det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Vi har mye kunnskap om klima og kan måle alle fysiske forhold som påvirker jordens atmosfaere. Dermed kan vi belyse de ulike faktorene som kan tenkes å ha betydning for klimaendringene.

Denne kunnskapen bygger på flere ulike pilarer, som inkluderer statistiske bevis, forståelsen av atmosfaerefysikk, og simuleringer utført av avanserte modeller. Klimamodellene er grundig testet og ligner de som brukes i vaervarsling.

Intervjuet i Agderposten presenterer også en subjektiv oppfatning om at forrige vinter var svaert kald. Våre måledata viser riktignok at forrige vinter var snørik, men ikke spesielt kald. Den var faktisk betydelig mildere enn vintrene for noen tiår siden. Også den snørike vinteren passer inn i mønsteret forbundet med klimaendringer. Nedbør øker med temperatur. Så lenge temperaturen holder seg under null, kommer nedbøren gjerne som snø.

Et fellestrekk for snømengden sist vinter og de høye temperaturene denne sommeren, er at de var stabile og langvarige. Det hevdes også i intervjuet at endringer i solen har betydning for klimaendringene. Jeg og andre klimaforskere har selvsagt sjekket denne muligheten, men det har ikke vaert noen trender i solen som kan forklare den globale oppvarmingen etter 1950-tallet, da vi fikk moderne måleinstrumenter.

Det er bare klimagasser som kan vaere årsaken til de klimaendringene vi nå ser. Og med det øker risikoen for både hetebølger og flom.