Hva med å sette seg inn i sakene?
Ståle Einarsen har her i Agderposten 8. august forklart hvordan faktaundersøkelser skal gjennomføres. Men han forholder seg ikke til praksis. Han tar ikke ansvar for hvordan metoden blir misbrukt i praksis. Jeg presenterte tallrike eksempler her i avisen
Einarsen: Hva med å sette seg inn i sakene ved å skaffe seg rapportene fra faktaundersøkelsene? Jeg har alle rapportene.
I begynnelsen av juli skrev varsler Ragnar Holvik her i avisen om en faktaundersøkelse i Grimstad kommune som manglet mandat, manglet intervju, manglet dokumentasjon, manglet imøtegåelse, manglet rapport og manglet tiltak. Einarsen, har du lest det innlegget?
Karl Meidel Johansen har her i avisen skrevet en rekke artikler hvor han problematiserer Solheims praksis som rådmann når hun iverksetter faktaundersøkelser i kommunen. Einarsen, har du lest de innleggene?
Men nei, dette kjenner ikke Einarsen til. I motsetning til Einarsen som selger faktaundersøkelser, driver jeg kritisk forskning på granskinger. Mens Einarsens studenter ved Universitet i Bergen tydeligvis får høre om de positive sidene ved faktaundersøkelser, får mine studenter ved Handelshøyskolen BI høre om de negative sidene ved granskinger. Mine studenter blir laert opp til kritisk evaluering av granskingsrapporter. Mine studenter har til nå evaluert 80 granskingsrapporter, inkludert BDOs og Hjorts granskinger i Grimstad kommune. Studentene ga Grimstad-granskerne dårlige karakterer.
Jeg har etterlyst vitenskapelig grunnlag for faktaundersøkelse som metode. Jeg oppfatter ikke tidligere statsminister Bondeviks involvering som et vitenskapelig grunnlag. Einarsen nevner høringsuttalelser, men de er normalt heller ikke spesielt vitenskapelige. Einarsens presentasjon bekrefter faktaundersøkelse som en hjemmesnekret metode. At man ved bruk av metoden skal ta en rekke hensyn, har heller ingenting med metodens forankring å gjøre. Advokatforeningens retningslinjer for granskinger er heller ikke vitenskapelig forankret, så man kan kanskje si at Einarsen er i godt selskap.
Det er for så vidt greit for meg at Einarsen setter likhetstegn mellom faktaundersøkelse og gransking, men det skyldes nok at ingen av metodene er forankret. Ved forankring ville han ha oppdaget at metodene er forskjellige, fordi de har ulike bruksområder.
Jeg foreslår at Einarsen evaluerer Anne-Cathrine Grande Eidissen og Olve Kristoffer Steinset i Tinias faktaundersøkelser i Grimstad kommune det siste året med hans egne kriterier om at «man i en godt utført faktaundersøkelse skal dokumentere både selve undersøkelsen, den fremkomne dokumentasjon, de vurderinger som ble gjort, samt den kunnskap man benytter i sine vurderinger». Jeg venter spent på karakterene han vil gi disse Tinia-rapportene. Stryk?
Jeg beklager at jeg dro inn en tredjepersons karakteristikk av Einarsen som «blant de fremste på dette feltet, også internasjonalt» i mitt debattinnlegg 17. juli. Den karakteristikken kjenner han seg nok ikke igjen i.