SCHRØDERFAMILIEN - et glemt kapittel i Arendals historie
Schrøder-familien kom fra Sande i Vestfold til Holt der Hans Daniel, født 1802, var sorenskriver. Han døde i 1875 og er gravlagt i Tvedestrand.
Sønnen Ole Schrøder (1834-92) ble også jurist og var advokat, byfogd og ordfører i Arendal. Dessuten satt han på Stortinget fra 1877 til 1885.
Ved siden av sine offentlige verv var han administrerende direktør i Arendals Sparebank, som med flere andre banker gikk overende under «Arendalskrakket» i 1886. Ole Schrøder var også med i styret for Arendal Privatbank der manglende kontroll gjorde det mulig for bankdirektør Axel Herlofson å drive sitt spill med investorenes penger for å dekke egne tap og for å skjule at banken i realiteten var konkurs.
Herlofson ble dømt til seks års straffarbeid, men sonet bare vel halvparten. Det var Ole Schrøder som i egenskap av byfogd avsa dommen over Herlofson.
Saken gav støtet til en kjedereaksjon av konkurser i banker og naeringsliv i sørlandsbyen. Den risikovillige kapitalen forsvant og dermed arbeidsplassene.
Kallevig-slekt.
Oles sønn Hans Daniel Schrøder 1863-1923, var i likhet med sin far advokat og i flere år byens ordfører for Høyre.
Hans mor Dorothea f. Kallevig, døde da han ble født og han vokste opp hos sin mors foreldre. Emil Kallevig var skipsreder og blant de rikeste i Arendal. Hans Daniel følte en sterk tilknytning til Kallevig-slekten og på dåpsattesten baerer hans datter Dorothea også etternavnet Kallevig.
Hans Daniel ble i 1886 av sin onkel – Hans Ludvig Schrøder (teatersjef for Christiania Theater 1879-99) – gjort oppmerksom på sin fars begredelige økonomi etter krakket, og den da 23 år gamle gutten skriver til sin «fader» og spør om det er i orden for ham at han ber
Familien ble hardt rammet av de økonomiske tapene og skammen som fulgte med.
Skriveføre.
Hans Daniel var ellers en skrivefør og produktiv mann ved siden av, og etter, sine offentlige verv og en flittig bidragsyter til pressen, saerlig Morgenbladet, med artikler om fornemme og kongelige familiers skjebne foruten lokalhistoriske skildringer fra Arendal; en arv datteren Dorothea førte videre i egenskap av journalist og forfatter.
Faren var også bidragsyter til boken om Arendals historie i anledning byens 200-årsjubileum i 1923 og skrev blant annet om perioden frem til 1870: «... men byens økonomiske liv ble fra denne tid mere pulserende og kanskje dristigere i sin spekulation. Hertil bidrog en før ukjendt let adgang til laan av kapital. Hittil hadde man enten at henvende sig til Sparebanken eller til private kapitalister, hvorav ikke faa drev en ikke ubetydelig utlaansvirksomhet. Imidlertid varte
For historien om den videre utviklingen henviser han til et annet kapittel i boken.
Men Hans Daniel var ikke mer forsiktig med sin private økonomi enn at det, ifølge datteren, gikk «nedenom og hjem» med ham.
Ikke velkommen i hjembyen.
Hans Daniel, som hadde vaert ordfører og tidvis konstituert byfogd, flyttet til hovedstaden i 1914 på grunn av den sviktende økonomien. Han hadde antakelig også behov for å fjerne seg fra sosieteten i sørlandsbyen, hvor han etter sigende ikke lenger var velkommen. Noe skjedde da han gikk av som ordfører etter valget i 1913. Skattelistene for årene 1913 og 1914 forteller om en betydelig forverring i hans private økonomi, med null i formue det siste året. Hans restskatt for skatteåret 1914 ble ettergitt da svigerfaren Chr. Th. Boe gikk god for ham.
I denne tiden søkte han på ledige sorenskriverstillinger rundt om i landet, men fikk ingen av dem. Det er uklart om Sophie fulgte sin mann til hovedstaden eller ble boende i Arendal. Men de var begge bosatt i Kristiania da datteren Johanne Amalie døde i 1914.
«..Bedstefar endossere for Dig det nødvendige Beløb, mod at jeg refunderer de mulige Tab af den Arv, der maatte engang tilfalde mig...»
det jo ikke mange aar, førend man fant den gammeldagse forsiktige ledelse av byens indtil da eneste større pengeinstitut – Sparebanken – ikke laengere passende med tidens og forretningslivets krav...»
Hun ble ifølge dødsannonsen bisatt på Vestre Gravlund.
I årene fra 1915 bodde Hans Daniel sammen med sønnen Alf i en leilighet i Pilestredet som hans eldste sønn Ole eide. Den unge skipsmegleren var den eneste velstående i familien og hadde flere leiligheter i byen i tillegg til sin villa i Madserud allé. Hans Daniel døde plutselig under uklare omstendigheter i Helsingør i Danmark i mai 1923, bare 60 år gammel.
Mysterier.
Det hører med til denne historien at Schrøderfamilien opprettet et gravsted på Arendal kirkegård i 1888. I følge kirkegårdsprotokollen er ingen gravlagt der selv om det ble betalt for gravstedet helt til det ble slettet 1968. Mye tyder imidlertid på at denne protokollen ble nyskrevet i 1918 uten at vi vet noe om årsaken til det.
Det spørsmålet vi stiller oss, er hvorfor det er så få, ja nesten ingen spor etter disse tidligere så sentrale og prominente «høvdinger» i Arendal. Ingen gater er oppkalt etter dem og ingen byster er utstilt. Ole Schrøder har et portrett i galleriet i det gamle rådhuset, men det er også alt.
Mye tyder på at Ole Schrøder var langt mer ansvarlig for krakket i 1886, enn historien til nå har avdekket. Hvordan kunne Axel Herlofsen holde på i så lang tid med sine manipulasjoner ?
Det virker usannsynlig at hans naermeste medarbeidere der Schrøder var en av de viktigste, ikke hadde kunnskap om de enorme underslagene. Selv om Schrøder ble reddet av arv fra Kallevigene, fulgte det stor skam med den økonomiske nedturen i denne perioden.
Dette rammet etter hvert også hans sønn Hans Daniel som valgte å forlate Arendal i 1914 etter en økonomisk fallitt. Det er ikke overraskende at hans datter Dorothea ikke fant seg til rette eller var attraktiv på ekteskapsmarkedet blant de kondisjonerte i Arendal.
Shipping.
Hun slo seg fram som journalist og forfatter mens de to sønnene Ole og Alf valgte karrierer i shipping, men ikke i Arendal.
Ole fortsatte riktignok som medeier i rederiet Chr.Th.Boe til han døde i 1953, da overtok hans sønn, som også het Ole. Men det oppsto uenighet mellom eierne. Olaf Boe trakk seg ut og Ole jr tok med seg de to Arendalstankerne «Anco Star» og «Anco Sun» over i sitt eget rederi i begynnelsen av 60-årene.
Ole var i likhet med Sam Eyde en gründer med sans for økonomiske resultater. Mens Sam Eyde tilbakeførte noe til sin hjemby med investeringene i Eydehavn, valgte Ole Schrøder å feriere på Hankø og Geilo, der hans sønn også gjorde store investeringer. Både Ole sr og jr holdt seg unna Arendal. Var det skammen fra farens fallit og farfarens rolle før krakket som skapte denne avstanden, eller opplevde de seg rett og slett uønsket ?
Desto større grunn til å oppfordre det etablerte prosjektet for å skrive Arendals historie til jubileet i 2023, til å pløye dypere enn vi har maktet, saerlig når det gjelder omstendighetene rundt krakket i 1886 og Hans Daniel Schrøders flytting til Kristiania i 1914. Det er betryggende at man har engasjert profesjonelle historikere til dette arbeidet. Vi så av historien til 1923-jubileet hvor skjev beskrivelsen ble når den ble overlatt til prominente personer med naert forhold til historien.
Noen av disse forholdene er naermere omtalt i Nils R. Ringdals bok «To kvinner og deres menn» som utkommer i august.
Nils R. Ringdal, Oslo og Erling Steen, Arendal