Slakter ned hele besetning hver uke
Det er inne på slakteriene krisen i landbruket blir tydeligst. Tirsdag slaktet Jens Eide i Lillesand like mye sau og lam som i hele august i fjor.
Utenfor slakterilokalene i Lillesand regner det lett. Dråpene landsdelens bønder har håpet på hele sommeren kommer for sent.
– Jeg synes dette er veldig trist. Hver eneste uke slakter vi ned hele besetninger med dyr. Fordi det ikke er gress på beitene eller høy nok til vinteren. Etter hvert som det forsvinner beite, kjøres dyrene rett til oss, sier slakteren.
Selv om mange av bøndene sier de skal få seg dyr igjen, tviler han.
Eide ser for seg langt mindre landbruk i fremtiden.
– Det er rart med det. Har de vaert uten dyr et års tid, så tror jeg ikke alle kommer tilbake. Da tror jeg heller de gir seg for godt, sier han.
Kø
På slaktelinja henger sau og lam på rekke og rad. Lenge før fårikål-tiden fylles lagrene opp.
– I dag skal vi slakte 500 sauer og lam. Det er like mye som vi slaktet i hele august måned i fjor. For meg er det illustrasjonen på hva som skjer. Bøndene plukker nå ut alle dyr som er egnet for slakt og leverer dem fortløpende, forteller han.
Det at de også plukker ut voksne sauer er spesielt.
– Ja, men disse spiser opp maten til lammene og dermed tar man ut noen av disse også. Det er jo slik i en krise, påpeker han.
Selv har slakteren 50 ansatte i sving for å holde unna etterspørselen.
– Det går jo på ei linje dette, fra avlivning til slakt til nedfrysing. I tillegg er det noen som lager kjøttprodukter. Totalt er 50 personer i full sving her nå, beretter han.
– Klarer dere mer enn de 500 sauene og lammene på en dag.
– Ja slik det er nå må vi bruke full kapasitet. Derfor skal det også slaktes storfe og kalver i dag, samt noen griser.
Slakter alt
For slik det er med den pågående formangelen, velger bøndene å sende kuer med kalv ved siden på slaktehuset.
– Ja det er en av følgene. Vi skal i dag slakte 30 storfe, mange av dem har kalv ved siden. Men det er ikke noe alternativ, for de er ikke mat til dem, sier han.
– Hvordan er dyrene som slaktes?
– Det er veldig varierende. Som du ser på dem som henger her, er det stor forskjell. Det ere flotte og fine sauer og lam, som har kost seg på fjellet og som er helt normale i hold. Så er det dem som baerer preg av dårlige beiter og lite høy, sier han.
Slakteren forteller at de kaller dem «katter og kaniner».
– Det er fordi de er så små i forhold til normale dyr. Det ser nesten ut som om det henger katter og kaniner der. Det er skikkelig trist, sier han og peker bort på produksjonslinja.
Innimellom skrotter på normal størrelse med gode fettlag, henger det langt mindre skrotter.
– Du ser det. De som har hatt det greit er runde og fine i formen, med et fettlag hvor man ser kjøttet under. Det er bra. De andre er mer slunkne og tynne. Det er slik det er i år, forklarer Eide.
– Hvor skal dette ende?
– Det kan du si. Det er ikke bra det som skjer. Et annet problem for oss små slakterier er at vi ikke er en del av Markedsreguleringsmidlene som Notura har. Dermed er det ikke så lett for oss å bare ta imot og ta imot for frys, når vi er avhengige av å selge kjøttet for å betale bonden. Nå har vi vaert i møter med politikere om det, slik at vi håper å komme med i ordningen. Det vil i hvert fall sikre driften og at vi kan ta imot alle disse dyrene, sier han.
Følger med
Det er litt av en kontroll på kjøttet som går gjennom slakteriet.
Mattilsynet undersøker hvert dyr før det avlives, og deretter hver skrott inne i slakteriet.
Eide på sin side vurderer alle skrottene på kvalitet og merker det slik at man til enhver tid vet hvor dyret kommer fra.
– Det er strenge regler. Mattilsynet ser etter dyrene før de avlives. Så blir dyret flådd og hengt opp. Så er det en ny veterinaer fra Mattilsynet som ser på hver skrott, slik at kvaliteten skal vaere på topp. Når det er gjort og dyret renskåret, blir det merket og klassifisert, forteller Jens Eide.
Den siste jobben står han for. – Hvert øremerke følger skrotten hele veien. Når det ender hos meg blir alt rundt dyret registrert via numre. Slaktedato, hvor det kommer fra, vekt og kvalitet. Slik kan man følge maten. Så blir det laget en følgeseddel for dyret videre, forklarer han.
– Så du vet hvilken bonde som har laget hvilket dyr?
– Ja og nei. For det går på nummer og de husker jeg jo ikke. Og slik må det vaere, slik at ikke trynefaktoren kan sies å påvirke kvaliteten kadaveret får. Jeg ser på skrotten, vurderer den og legger inn kodene. Så kommer det ut en lapp med bondens nummer og all annen ▶ Stein Larsen larsen@agderposten.no