Hit kommer tungt kri
Til enhver tid skal 200 voksne menn, som har begått alle slags typer grov kriminalitet, sone i fengselet i Froland. Er det trygt for naboene?
Fengselet skal driftes etter metoder som aldri før er forsøkt i norske fengsler:
Det har vaert mye glede over de 185 ansatte tilknyttet det nye høysikkerhetsfengselet på Blakstadheia i Froland – men nå minner kriminalomsorgen naermiljøet om at det ikke bare kommer ansatte – men også innsatte.
På et seminar på Arendalsuka, fikk publikum vite hvem de innsatte er. Møterommet på Thon hotel var så fullt av tilhørere, at det var kø ut på gangen.
Det store moderne fengselet åpner i juli 2020 med 200 plasser. De innsatte skal vaere menn over 18 år med lange fengselsdommer, minimum to år.
– Fengselet skal ha straffedømte fra alle lovbruddskategorier fra hele Sør-Norge. Det er altså mennesker som har begått alle slags typer kriminalitet, forteller Frank Tveiten Johansen, nyansatt leder for Agder fengsel.
– Får ikke nettverk
– De kan vaere farlige mennesker som utgjør en risiko – men de skal jo vaere i fengsel, da, sier Johansen.
Frolands ordfører Ove Gundersen (KrF) forteller at da frolendingene fikk nyheten om at det skal bygges nytt fengsel i den lille kommunen, var det bare glede – over arbeidsplassene og boligutvikling.
– Jeg kjenner ikke til noen skremte innbyggere. Vi er egentlig likegyldige til hva som plasseres der, det er de statlige arbeidsplassene vi er interesserte i. Vi har fått forsikringer fra Nav om at det er sjeldent løslatte fanger bosetter seg i kommunen de soner i. Det er sjeldent de innsatte får et nettverk utenfor fengselet, sa Gundersen på seminaret.
Han har yrkeserfaring fra politiet.
Skal handle selv
Fengselet blir topp moderne og helt unikt:
De innsatte skal ha en hverdag med dagligdagse gjøremål og selvforpleining, slik at de i størst mulig grad er forberedt den dagen de starter et nytt liv utenfor murene.
De innsatte skal handle selv, og lage maten selv. På fengselsområdet blir det en fullt utstyrt butikk. Det skal ikke vaere penger i omløp, men de ansatte får lønn etter innsats i arbeid eller utdanning.
Fengselet satser stort på digitalisering.
Klekker ut forbrytelser
20 prosent av norske, løslatte fanger, havner i fengsel igjen.
Fengselsbetjent i Arendal fengsel, Mirjam Røed Vilhelmsen, er spesielt bekymret for unge kriminelle som kommer inn i fengselsmiljøet.
– De blir akseptert og sett. De får en tilhørighet. Noe utklekking av nye forbrytelser er det kanskje, sier hun.
– I fengselet kommer du inn i et miljø som ikke er det beste. Man får feil venner, som kjenner deg igjen på gata når du kommer ut. Men jeg tror det er få som klekker ut nye forbrytelser mens de soner, sier Jan Lothe i Wayback, en organisasjon for straffedømte. Lothe har selv sonet i fengsel.
– Glad i dem
Fengselsbetjent Mirjam Røed Vilhelmsen fortalte om en vanlig dag i fengsel: På morgenen låses de innsatte ut av cella. Det er frokost, og videre verksdrift, arbeid eller skolegang. Innsatte får hjelp til å ringe Nav eller andre instanser. De får luft i luftegården, og sosialt fellesskap på kvelden før de låses inn på cellene for å sove.
– Vi er mye sammen med de innsatte, og prater med dem. Jeg blir glad i dem, og det er fint å bidra til å gjøre dagen deres litt bedre, sier Røed Vilhelmsen. Jan Lothe presiserte at selve løslatelsen oppleves som svaert vanskelig.
– På forhånd får de innsatte mange gode tilbud. Men på løslatelsesdagen er det ingen som holder deg i hånda når du går ut porten. Det man kjenner da, er først og fremst skam. Man føler at samfunnet ser ned på deg, sier Lothe.
Ikke redd
På samlingsstedet Liens konditori i Osedalen i Froland, er det stor optimisme for fengsel.
– Jeg kjenner ikke til noen som opplever fengselet utrygt