Stadig farligere for hjelpearbeidere

139 hjelpearbeidere ble drept under oppdrag i krigs- og konfliktherjede land i 2017. Det gjorde fjoråret til et av de farligste noensinne, viser ny rapport.

Sør-Sudan var i fjor verdens farligste land for hjelpearbeidere, med hele 46 bortføringer, vaepnede ran og angrep som kostet 24 hjelpearbeidere livet, går det fram av rapporten fra Aid Worker Security Database (AWSD).

– Det er tredje år på rad at Sør-Sudan topper lista, noe som understreker hvor vanskelig det er å bringe inn nødhjelp i denne krigen, og at de som angriper hjelpearbeidere der nyter godt av straffefrihet, sier Flyktninghjelpens generalsekretaer Jan Egeland i en uttalelse.

– Hjelpearbeidere er beskyttet av folkeretten og må ikke brukes som brikker i konflikten i Sør-Sudan. Vold mot hjelpearbeidere lammer det livreddende arbeidet vårt, sier Egeland.

Flere drept

Nesten hvert tredje angrep på hjelpearbeidere i fjor fant sted i Sør-Sudan, mens 31 av de 158 største angrepene fant sted i Syria og 15 i Afghanistan.

Den sentralafrikanske republikk var også et farlig land for hjelpearbeidere, og det samme var Nigeria, Somalia, Mali og Jemen.

Mens antallet angrep på hjelpearbeidere var omtrent uendret fra året før, økte antallet hjelpearbeidere som måtte bøte med livet med 30 prosent til 139, viser rapporten fra AWSD.

2017 ble dermed det nest farligste året i nyere tid for hjelpearbeidere, etter 2013 da det ble drept 156 hjelpearbeidere.

102 hjelpearbeidere ble såret i angrep i 22 land i fjor, mens 76 ble bortført.

Farligst for lokale

Aller farligst er det fortsatt for lokale hjelpearbeidere, viser rapporten fra AWSD.

154 av de 313 største angrepene, rammet hjelpearbeidere i lokale hjelpeorganisasjoner og lokale avdelinger av Røde Kors og Røde Halvmåne.

98 av angrepene var rettet mot ansatte i uavhengige internasjonale hjelpeorganisasjoner, 48 mot FN-ansatte og 13 mot ansatte i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

Angrep mot hjelpeorganisasjoner setter ikke bare de ansattes liv i fare, men rammer også hundretusener som er avhengige av hjelp i krigs- og katastrofeområder.

Etter angrep må hjelpeorganisasjoner ofte trekke seg ut av områder inntil sikkerheten er gjenopprettet, noe som innebaerer full stans i hjelpesendinger med mat og medisiner.

I et land som Sør-Sudan, som naermest permanent trues av sult, kan selv en midlertidig stans i matutdelingen få katastrofale følger, påpeker Flyktninghjelpen.

Vold mot hjelpearbeidere lammer det livreddende arbeidet vårt.

Jan Egeland, generalsekretaer i Flyktninghjelpen