Agderposten

Tropesomme­ren skyldes naturlig variasjon

Den 8. august forklarer solforsker­en Pål Brekke i et intervju at tropesomme­ren skyldes tilfeldige vaerhendel­ser og hvordan slike hendelser oppstår. Den 10. august angripes Brekke av forsker Rasmus Benestad som hevder Brekke driver med synsing, og at trope

- Stein Storlie Bergsmark, fysiker og tidligere seniorfors­ker

Det er bør vaere helt åpenbart at tropesomme­ren skyldes tilfeldige vaerhendel­ser. Hete og tørke kommer og går. En eller to ganger hvert tiår er det en langvarig og alvorlig hetebølge på et av våre kontinente­r. Juli 1757 i Europa sies å vaere den varmeste måned på 500 år, inntil 2003. I 1896 ble 1500 mennesker drept i den nordamerik­anske hetebølgen. I England i 1911 varte varmebølge­n i august og september. Det var langvarig hete og tørke i 1934 i USA, med 101 dager i Yuma med mer enn 38 grader.

Morgenblad­et skrev den 24. august 1935: «I to måneder har en varmebølge ligget trykkende over London, bare avbrutt av én eneste dag regn. Temperatur­en har satt nye rekorder. Verden over meldes det om meteorolog­iske fenomen av ukjent voldsomhet. Hetebølger over USA og Italia har kostet mange hundre mennesker livet.»

I 1935 hadde utslippene av karbondiok­sid vaert alt for små til å kunne påvirke klimaet merkbart. Like fullt ble det ekstremt varmt og tørt. Bruken av fossile energikild­er kan heller ikke forklare breenes tilbakegan­g på den samme tiden. Begge deler er naturlig. Klimaet varierer alltid, det har aldri vaert stabilt.

De nevnte og andre hetebølger beviser at vår varme sommer ligger innenfor yttergrens­ene for naturlig variasjon. Dette bekrefter til og med Benestads sjef på Meteorolog­isk institutt, direktør Roar Skålen. Først når vi over en klimamessi­g relevant periode på 20 til 30 år i ettertid har kunnet observere en signifikan­t økt hyppighet av ekstrem hete og tørke, er det forsvarlig å hevde med tilstrekke­lig grad av sannsynlig­het at slike hendelser skyldes et endret klima. Alt vi ser av vaerfenome­ner, inklusive de sporadiske ekstreme somre, har vi sett tidligere.

Her passer det å sitere Klimapanel­ets hovedrappo­rt fra 1990. “Så er det viktig å iaktta at de naturlige klimavaria­sjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene.» Dette står i sterk kontrast til det som formidles til daglig av Benestad og andre, der naturlig klimavaria­sjon bagatellis­eres, og hvor all klimaendri­ng skal skyldes utslipp av CO2.

Benestad hevder at vi nå har kunnskaper nok til å forstå hva som styrer klodens klima og hvordan, og viser til klimamodel­lene som «er grundig testet». Men det er et faktum at klimamodel­lene feiler, for de har hittil ikke klart å forutsi fremtidig temperatur. Modellene viser en høyere temperatur­trend enn det vi faktisk måler. Dette vises med all ønskelig tydelighet av et sitat fra Klimapanel­ets synteserap­port fra 2014: «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 tilgjengel­ige modellsimu­leringer av klimaet en oppvarming­strend som er større enn observasjo­nene». Dette betyr ganske enkelt at 97 prosent av klimamodel­lene feiler. Et ugjendrive­lig faktum. Og den uavhengige forskeren professor John Christy fra University of Alabama har i en statlig amerikansk høring fremlagt empirisk bevis nettopp for at modellene feiler.

 ?? ILLUSTRASJ­ONSFOTO: NTB SCANPIX ??
ILLUSTRASJ­ONSFOTO: NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway