Som rådmann tjener jeg ingenting på at disse sakene ikke blir løst
Issifou Koanda skriver i sitt leserinnlegg om mobbing ved en skole at han «håper at vi kan få ryddet opp og hjulpet dem alle» – og det er jeg enig i.
Ingen barn i vår kommune skal vaere redde for å si i fra, og ingen foreldre skal vaere redde for at de ikke kan ta kontakt med skolen når barnet forteller at det ikke har det bra, eller det er skjedd noe som ikke er greit.
Og det er et nederlag for oss som skole og skoleeiere at ikke foreldre tar åpent kontakt og forteller historien til oss, selv om vi også tar tak i anonyme henvendelser. Utfordringen vår er da å få undersøkt hendelsene, og kunne hjelpe de det gjelder.
Jeg vet at det hverken politisk eller administrativ er motstand til å ta tak i de sakene som vi kjenner, og til å løse dem til det beste for barna. Det er tvert imot et sterkt ønske om at sakene løses. Konada spør hva rådmannen egentlig tjener på ved å ikke løse disse mobbesakene som har foregått over flere år, og hva min plan og agenda er. De sakene jeg forstår Koanda viser til, har hatt oppmerksomhet og innsats fra alle nivå, fra skole til rådmann. Min plan og agenda er å sikre trygge oppvekstkår for barn og unge i Grimstad, og en trygg og god skoledag for alle våre elever. Det er også mitt og vårt oppdrag. Som rådmann tjener jeg ingenting på at de ikke blir løst, det er tvert imot et stort og alvorlig ansvar hvis vi ikke klarer det på en god måte.
Rådmannen har beklaget, og beklager igjen, at vi i noen saker ikke har fått til en god samhandling med enkeltforeldre. Dette går først og fremst utover barna som må leve med fortvilte voksne rundt seg. Noen barn har opplevelser med seg fra skolen som ikke er gode, og vi skal gjøre det vi kan for at ikke nye barn skal oppleve det samme og prøver å rette opp de skader som allerede er gjort.
Vi har det siste halvannet året gjort mange tiltak, en fersk oversikt på små og store tiltak gjort på skolen er på 8 sider og inneholder 85 tiltak/ aktiviteter av kort- eller langvarig karakter (i tillegg til tiltak for enkeltelever). Det er som følge av dette brukt flere millioner mer på skolen enn budsjettert.
Tiltakene innebaerer blant annet:
Styrket faglig innsats:
* Økt ressursinnsats fra PPT og etablering av internt ressursteam, mobilisering av basisteam og samarbeid med familiesenteret
* Tettere oppfølging kontaktlaerere, frigjort undervisningstid til tverrfaglig observasjon
* Klassemiljø tema på alle teammøter i skolen
* Planleggingsdager med fokus på godt og trygt skolemiljø
* Kurs med helsesøster i barnesensitive samtaler
* Kurs ved Fylkesmannen vedr §9A (om elevenes skolemiljø) i opplaeringsloven og inkluderende barnehager og skoler * Sosial laereplan i alle klasser * Folkehelseprogrammet «En god skole for alle»
* Flere seminar med fokus på verdier, elevsyn og felles holdninger
* Kurs i klasseledelse og inkluderende klassemiljø
* Enkelttiltak iverksatt i samråd med flere statlige kompetansesentra * Veiledning fra Veilederkorpset i Utdanningsdirektoratet
* Ekstern veiledning fra Laeringsmiljøsenteret om mobbing og aktivitetsplikt * Ekstern veiledere for å bedre samarbeid hjem/ skole.
Styrking av ressurser:
* Gangvakt, økt vaktressurs * Klassedeling og styrket bemanning * Styrket kommunalsjef/ skolesjef-ressurs i 3 mnd
* Opprettet innsatsteam mot mobbing * Ansettelse av mer spesialkompetanse * Styrket skolens ledelse og økt faglederressurs
Forbedring rutiner og prosedyrer:
* Gjennomgang og forbedring av prosedyrer og rutiner, eksempelvis rapporteringsog arkiveringsrutiner * Gjennomgang av rutiner for god klasseledelse
* Felles handlingsplan og prosedyre for håndtering av 9A ved alle skoler.
Samarbeid foresatte:
* Ekstra foreldremøter
* Trivsel og spørsmål om mobbing som fast del av utviklingssamtaler med elever og foresatte
* Informasjonsbrev til hjemmene, ukentlig kontakt enkelthjem
* Innspill fra elevrådet til «hva er gode voksne?»
* Mobbing som tema på foreldremøter * Tilbud om samtaler med helsesøster * Invitasjon til enkeltforeldre om individuelle oppfølgingssamtaler
Kartleggingstiltak:
* Elev- og trivselsundersøkelser * Undersøkelsen «Spekter» med sosiogram
Noen av disse tiltakene er pålegg fra Fylkesmannen etter klagesaker, og Fylkesmannen er tilfreds med de tiltakene skolen og skoleeier har satt i gang. De eksterne veilederne som er benyttet er ansett på nasjonalt plan som miljøer med best kompetanse på området (Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for laeringsmiljø), miljøer med stor
legitimitet og uavhengighet.
Vi som skoleeiere og skole har nå ansvar for at all denne kompetansen vi har fått, gjør oss enda bedre i stand til å videreutvikle en god skole for alle. Nå må vi vise at det virker i praksis. Mange har brukt mye krefter, og kjent på stort ansvar, for å ta tak i de utfordringene skolen har hatt og har. Jeg vil gjerne takke alle som har stått på det siste halvannet året for å endre den situasjonen skolen har vaert i.
Til slutt vil jeg gjerne sende en oppmuntring til elever, foresatte, laerere, ny rektor, ny oppvekstsjef og ny kommunalsjef i det videre arbeidet ved denne skolen. Dere trenger en god heiagjeng som inspirerer dere til å oppnå enda bedre skoledager og resultater for våre barn og unge.
Jeg heier også på alle andre elever, foresatte, laerere og ledere på de andre skolene våre som nå begynner på et nytt skoleår – lykke til og jeg ønsker dere alt godt på veien.