Faktaundersøkelser – nyttig for hvem?
Så vel rådmannen, Nybø Solheim, som hovedvernombudet, Per-Ivar Felldal i Grimstad kommune tar meg i skole og ønsker å forklare meg at faktaundersøkelser ikke blir brukt mot noen, men at det er en metode for å finne fakta i for eksempel en personalsak.
Jeg forstår godt at en faktaundersøkelse kan fungere slik i teorien, men når jeg bruker preposisjonen mot, er det fordi jeg ser hvordan slike undersøkelser er anvendt i praksis. Jeg viser til varslerne i Grimstad, Holvik og Moen. Moen har vaert gjennom to faktaundersøkelser og er nå oppsagt. Holvik har vaert utsatt for en og er overflyttet til en annen jobb. En tredje er igangsatt vedrørende Ellen Hauge – mot hennes vilje og uten oppnådd enighet om mandat. Hauge bad for lenge siden kommunen om å gjennomføre en faktaundersøkelse på hennes vegne. En slik undersøkelse ble utført av Falck Helse, men selv kommunen innrømmer svakheter ved den, og Hauge ville derfor ha en ny undersøkelse. Etter måneder med trenering fra kommunens side, tok advokaten til Hauge ut stevning og det var først da, sikkert nok som et forsøk på å stanse stevningen, at kommunen satte i gang en ny faktaundersøkelse.
I motsetning til en rettslig prosess, er en faktaundersøkelse en inkvisitorisk prosess der etterforsker, anklager og dommer er den samme. De som går inn til et intervju aner ikke at de plutselig går fra å gi informasjon til å bli «sikta». Dette er selvfølgelig svaert problematisk når konsekvensen kan vaere oppsigelse.
Det er arbeidsgiver som gir mandatet og betaler for undersøkelsen. Ofte flere hundre tusen kroner. Firmaet som blir leid inn for å utføre undersøkelsen biter ikke handa som fôrer dem. Om du avgir flere konklusjoner som kritiserer ledelsen, får du kanskje ikke flere oppdrag. Dette er butikk, og de som blir leid inn tjener sine herrer.
En faktaundersøkelse forutsetter nøytralitet. Det er vanskelig å oppnå så lenge kommunen baserer seg på å leie inn eksterne kommersielle aktører. Når det gjelder faktaundersøkelsene i Grimstad har det vaert en prosess arbeidsgiver har styrt fullt og helt. Jeg ser det som et ledd i en allmenn dreining mot mer kontroll til arbeidsgiver og mindre til den enkeltansatte.
Terje Gerhard Andersen, partner og advokat i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund DA, sier:
”Gjennomført på riktig måte er faktaundersøkelser et godt verktøy, men dette stiller strenge krav til kompetansen til de som gjennomfører undersøkelsene. Dersom faktaundersøkelsen gjennomføres eller følges opp på gal måte, vil konsekvensene kunne bli alvorlige både for de involverte arbeidstakerne og arbeidsgiver. Konflikter vil
eskalere, arbeidsmiljøet forverres og arbeidsgiver vil kunne pådra seg betydelig erstatningsansvar. ”
Slik det er nå, stilles det ingen formelle krav til utdanning eller kompetanse for å påta seg og gjennomføre en faktaundersøkelse. I utgangspunktet kan hvem som helst melde seg. Det gjennomføres tre-dagers kurs for å laere metoden, og mange melder seg på.
Det er flere som har spurt seg selv hvorfor rådmannen insisterer på å gjennomføre en faktaundersøkelse av Ellen Hauge når hun vet at Hauge vil gå til rettsak mot kommunen. Grunnen kan vaere like enkel som den er farlig og udemokratisk. Nå styrer rådmannen prosessen. Det er hun som er mandatgiver, oppdragsgiver og som betaler for oppdraget. Resultatet av undersøkelsen kan senere, eventuelt i en rettsak, brukes som fakta mot Hauge. Ved å styre mandatet i faktaundersøkelsen,kan det påvises svakheter og feil ved Hauges handlemåte som senere kan brukes mot henne. Skulle så vaere tilfelle, har vi å gjøre med et alvorlig anslag mot demokratiske prinsipper og arbeidstakeres rettigheter.
Vi har i Norge et sterkt retts- og oppsigelsesvern. Fagbevegelsen har sikret trygghet og demokratiske prosesser for å verne arbeidstakere mot usaklig oppsigelse. Vi må vokte oss vell for at faktaundersøkelser blir en snarvei for å kvitte seg med vanskelige eller problematiske arbeidstakere.
Med en statlig instans, for eksempel Arbeidstilsynet, til å gjennomføre faktaundersøkelser, hadde det vaert lettere å akseptere dem, men så lenge det er butikk og det kan stilles spørsmål ved kompetansen til dem som gjennomfører undersøkelsene, er jeg svaert skeptisk til faktaundersøkelser. Når jeg ser hvordan faktaundersøkelser er brukt av rådmannen i Grimstad, tar jeg fullstendig avstand fra dem.