I sommer har jeg hatt lange samtaler med politiet om min sikkerhet - i jobb og privat
Det har i sommer vaert en rekke innlegg om Faktaundersøkelser. Ikke uten grunn. Praktiseringen av denne metoden i Grimstad kommune har satt rettssikkerheten for varslere ut av funksjon.
Ordføreren hevdet i kommunestyret i desember, og har gjentatt det samme en rekke ganger siden, at setterådmannen bygde sin sak om erstatning for gjengjeldelser på en Faktaundersøkelse. Kommunestyret vedtok «ingen gjengjeldelser». Problemet er bare det at jeg aldri har deltatt i noen Faktaundersøkelse. Ordføreren og rådmannen, som begge ble «frikjent» for ulovlige gjengjeldelser av setterådmannen, sprer usannheter.
Rådmannen har i
2017/18 neglisjert en rekke krav, blant annet fra min advokat, om å risikovurdere min situasjon og gjøre tiltak for et trygt arbeidsmiljø uten gjengjeldelser. I sommer har jeg på bakgrunn av varsling om kritikkverdige forhold, hatt lange samtaler med politiet i Grimstad og Arendal om min sikkerhet – i jobb og privat. Rådmannen har vaert likegyldig. Politiet har tatt saken på alvor, noe jeg er svaert takknemlig for. Jeg har vaert tvunget til å be om å få en annen arbeidsplass enn rådhuset hvor jeg har arbeidet i 28 år.
Psykolog Ståle Einarsens
budskap er «det gode arbeidsmiljø» uten trakassering og mobbing og metodisk arbeid med klager og varsler – Faktaundersøkelser. Det paradoksale er imidlertid at innføring av Faktaundersøkelser i Grimstad kommune skjedde med bruk av negative aktiviteter Einarsen vil til livs.
Tilfeldig oppdaget jeg i september 2017 at kommunens HMS-systemansvarlig, kvalitetssjefen, 29.juni 2017 hadde sendt en klage på meg til rådmannen. Kvalitetssjefen, en av de hovedansvarlige for helsekjøpsaken, hevdet at mine påstander om gjengjeldelse kunne vaere mobbing og trakassering av ledere i organisasjonen. Kvalitetssjefen anbefalte at det ble gjennomført en faktaundersøkelse om dette, og pekte på psykolog Ståle Einarsen.
Uken før dette skjedde mottok kommunen mitt krav om erstatning for ulovlige gjengjeldelser etter varsling fra min advokat Birthe Eriksen. Min advokat krevde at rådmannen, ordføreren og varaordføreren ble erklaert inhabile for enhver befatning med saken. Vi anså rådmannen som hovedaktør for de ulovlige gjengjeldelsene. 26.juni bestemte formannskapet, gruppeledere og rådmannen hvordan de ville gripe an erstatningssaken.
Det foreligger ikke
protokoll fra møtet 26.juni i fjor, slik vi ser er et gjentakende mønster. Bak lukkede dører, uten sakspapirer og uten noen habilitetsvurderinger, fikk den inhabile rådmannen i oppdrag å rigge videre arbeid med gjengjeldelsessaken og følge opp meg som sykmeldt.
Rådmannen grep sjansen de folkevalgte hadde gitt henne. Noen dager etterpå kom hun med forslag på omorganisering av varslere. Hun engasjerte KS advokat Winters fra sin tidligere arbeidsplass, og 6.juli hadde rådmannen sitt (trolig) første møte med Ståle Einarsen.
18.juli besvarer Rådmannen
henvendelsen fra kvalitetssjefen, med kopi til kommunalsjef for støttetjenestene og hovedverneombudet, med at hun «vil vurdere å gjennomføre faktaundersøkelse over ferien…». Alle disse fire hadde, og har, gjengjeldelsesmotiv i forhold til meg som varsler.
I lys av dens kontekst fremstår klagen fra kvalitetssjefen til rådmannen som et forsøk på å snu saken fullstendig på hodet: det er varsleren som er problemet, ikke alvoret i varselet som kvalitetssjefen var medansvarlig for! Kvalitetssjefens rykter om mobbing fra undertegnede, var muligvis et nyttig påskudd for introduksjon av Ståle Einarsen?
3.august skrev rådmannen
avtale med Ståle Einarsen, Arbeidsmiljøspesialistene AS, med en begrenset kostnad oppad til kroner 100.000.
19.august står det i en reportasje i Grimstad Adressetidene – «Rådmannen tar selvkritikk». Rådmannen fortalte formannskapet 17. august om sine samtaler denne sommeren med psykolog og arbeidsmiljøekspert Einarsen, og sa bla:
«Det jeg ser, og som jeg ikke håndterte da det kom, var det brevet fra Ragnar Holvik som gikk til kommunestyret der han var varsler. Han hadde med det en varslingsgrunn i saken, men jeg har ikke håndtert det som en varslingsgrunn. Det må jeg ta tak i.»
Rådmannen fikk den
gangen skryt av de folkevalgte for sin nye, ydmyke tone. Det er imidlertid klanderverdig at rådmannen ikke på noe tidspunkt har tatt kontakt med meg og beklaget. Handlet rådmannens «beklagelse» bare om å pynte egen fasade? Det er nemlig helt andre aktiviteter enn beklagelse jeg har opplevd både forut for og fra august-17 til dags dato. Brevet rådmannen henviste til, som er mine varsler i helsekjøpsaken, har kommunen fremdeles ikke saksbehandlet!
I månedsskiftet september-oktober holdt Ståle Einarsen foredrag for kommunens administrative ledere, formannskapet, gruppeledere og tillitsvalgte. Her fikk de innføring i hva Faktaundersøkelser er og krav til gjennomføring; blant annet om mandat, intervju, kontradiksjon mv.
På kommunestyrets møte
i desember introduserte ordføreren setterådmannens sak, med at den bygde på en Faktaundersøkelse. Men jeg må igjen gjenta; jeg har aldri deltatt i en Faktaundersøkelse! Kan det ha påvirket utfallet av behandlingen at ordføreren ga et feilaktig bilde av saksfremstillingen?
Dette er kortversjonen bak innføringen av Faktaundersøkelser i Grimstad kommune, slik jeg kjenner den. Innføringen ble brukt til å manipulere de folkevalgte til å tro at saksdokumentet KS advokat Winters hadde skrevet for setterådmannen var tuftet på kvalitet. Sannheten er at setterådmannens arbeid er en tvers gjennom useriøs prosess og dokument, uten kontakt med Faktaundersøkelses-kriteriene rådmannen og ordføreren da og nå forsøker å pakke PS 17/150.1 inn i. Jeg oppfatter at Ståle Einarsen ble kjøpt inn for å skape troverdig ideologi og legitimitet for lysskye og
urettferdige aktiviteter.
I en innsynsbegjaering
har jeg bedt om å få tilsendt Faktaundersøkelsen. Det har rådmannen og ordføreren nektet, uten henvisning til hjemmel. Det er vel ingen rapport å oversende.
Når jeg sommeren-17 ikke fikk informasjon fra min leder (rådmannen) om kvalitetssjefens klage og rådmannens svar, ble jeg hindret i å ivareta mine interesser. Jeg anser forholdet som brudd på personopplysningsloven §§ 18 og 19. Aktivitetene som fire ledere med gjengjeldelsesmotiv gjennomførte bak min rygg, er neppe forenlig med arbeidsmiljølovens krav om vern av varsler og arbeidsgivers aktivitetsplikt for trygt arbeidsmiljø.