Støv, støy og brutte løfter
Arendal trenger en klar og forutsigbar styring som tar hensyn til helheten. Utbyggingsprosjektet på Strømsbusletta har pågått så lenge at knapt noen husker når det startet. Det er en tragisk oppvisning i hvor galt det kan gå når et prosjekt starter opp uten en skikkelig plan for hva som skal bli resultatet.
De som virkelig har blitt skadelidende er beboerne i området, som har levd med støv, støy og brutte løfter i en årrekke.
Det er unødvendig å ramse opp alle plagene virksomheten på Strømsbusletta har ført med seg, det har blitt belyst godt for dem som leser lokalavisene. Diskusjonen har i stor grad handlet om lovligheten av det som skjer og har skjedd. Jeg overlater den diskusjonen til juristene. Uansett om det er lovlig eller ei så er det helt uholdbart at beboerne skal bli utsatt for dette.
Hva kan så gjøres? De ødelagte somrene og kveldsstundene kommer ikke tilbake, men hva om utbyggerne viste at de tok naboene på alvor? Hva slags dialog har de hatt, og hva har den ført til? Etter det jeg kan se er resultatene magre.
Hva har vaert kommunens rolle? SV har tatt opp spørsmålet i kommuneplanutvalget mer enn en gang, og sitter igjen med et inntrykk av at kapasiteten til å kontrollere virksomheten er for liten. Vi har derfor etterlyst en invitasjon fra kommunen til utbygger og beboere der de kan få mulighet til å legge fram sin dokumentasjon. Dette ville kanskje avdekke ulovligheter, men viktigere er det at en ville fått en dialog. Agderposten siterte meg 04.09.18 på at «– Dette har pågått over så lang tid. Det ville vaere helt naturlig at kommunen ba om målinger. Kommunen må påta seg en del av skylda her. Det er ikke snakk om en sutrende nabo, men masse mennesker.» I dette lå det at kommunen burde ta ansvar for å få utført disse målingene. Vi mener at kommunen i langt større grad – og raskere enn hittil - må engasjere seg i saker der innbyggere utsettes for plager. I mange tilfeller har kommunen myndighet eller midler, og uansett vil en slik involvering bidra til konstruktive løsninger og lavere konfliktnivå. En del av problematikken på Strømsbusletta gjelder hva slags utbygging som skal godtas. Det foreligger en overordnet plan for hele området, som vil gi en høy utnyttelse. Denne har ikke møtt mye motstand, og vil vaere et viktig bidrag til utviklingen av sentrumsnaere boliger, mindre bilavhengighet og «kort vei til alt».
Disse målene er utfordret av den planen som et knapt flertall i kommuneplanutvalget gikk inn for, og som Fylkesmannen har klaget på. Flertallet, bestående av H, Frp, PP og Krf gikk inn for en planendring som ikke var ønsket av naboene. Den fører saken inn på en langvarig runde med klagebehandling etter at Fylkesmannen - ikke overraskende - klaget på den. Dette er et av flere eksempler på at «naeringsvennlige» partier føyer enkeltaktører i naeringslivet på bekostning av innbyggernes interesser, og i siste instans også rammer naeringslivet selv.
Noe av årsaken til at utbyggingen har blitt stående i stampe er at det har blitt etablert for mye handelsvirksomhet på «feil» sted – les Stoa og lignende bilbaserte områder. Skiftende regjeringer, SV og andre har prøvd å unngå dette, men har fått stanget mot et overveldende politisk flertall bestående av de fleste andre partier. Flere av dem som har vaert interessert i å etablere seg på Strømsbusletta har dermed valgt andre og kjappere løsninger, og uten kontrakter er det vanskelig å komme i mål.
Naeringslivet, og viktigst: innbyggerne i Arendal trenger en klar og forutsigbar styring som tar hensyn til helheten, ikke først og fremst til enkeltaktører. SV står for en sånn måte å styre på, selv om vi blir stemplet som «naeringsfiendtlige» og vanskelige. Men som regel viser det seg å vaere en fordel for de fleste at en tar hensyn til flere sider, og mest til vanlige folk som lever i denne flotte kommunen vår.