Agderposten trenger ikke trykke alt

Kanaler kommer, og kanaler går, og kanaler skal atter gjenoppstå.

Noen ganger hender det at jeg må be barna mine om å snakke ordentlig. Alle som har hatt eller har små barn, vet hva jeg prater om. Dette voldsomme behovet for å teste ut de vokale tabuene. – Baesj! sier de. – Tiss! Barn synes det er gøy. Og visst er det gøy. Det er gøy å banne også. Snakke stygt dreier seg om å teste ut grenser. Alle som har hatt eller har små barn vet dette inderlig godt.

Men så går det en stund, og man vokser fra behovet for å snakke stygt. Man går litt lei. Man blir ikke lenger tatt like seriøst om man fortsatt sverger til denne sjargongen. Altså, det finnes dem med diagnoser, som ikke kan noe for det. Og når de tar løpefart og vrenger ut av seg alle fyordene som renner gjennom hjernen, så smiler man overbaerende og tenker, at jada, dette er jo på kryss og tvers av alle normer og alt som ligner oppdragelse, men stakkaren kan jo ikke noe for det.

Når jeg innimellom ber barna mine snakke ordentlig, så er det fordi jeg er temmelig sikker på at de ikke har denne diagnosen, og fordi jeg er temmelig sikker på at de kan uttrykke seg ørlite mer raffinert.

Men så var det dette med kanaler da. De får visst frem barnet i hver og en av oss.

La oss snakke litt om kanaler. Det blir nok kanal, gutta. Det blir nok kanal før eller siden. Og når kanalen endelig ligger der som en deilig, pulserende livsnerve mellom Pollen og Kittelsbukt, når vannspeilet reflekterer et forbipasserende kjaerestepar, og solen skyter sølv, når den velpleide treskjekta tøffer igjennom den blå åren, når kanalen endelig ligger der, så kommer alle til å lure på hva det var som tok så lang tid? Sånn er det. Nok om kanaler. Agderposten trenger ikke å trykke alt som blir sendt inn i en sky av infantil indignasjon. Det er en distinkt forskjell mellom å vaere folkelig og vulgaer. Innlegg av denne typen gagner ikke den fremtidige kanalen. Det gagner heller ikke omdømmet til den hissige innsenderen. Og det gagner definitivt IKKE det offentlige ordskiftet.

Det føles litt tåpelig å måtte påpeke dette, men om du er voksen og har noe å si: Snakk ordentlig, eller vaer stille.