Flytende vind kan bli sørlandsk eksport
En flytende vindpark i Norge kan legge grunnlaget for et nytt eksporteventyr for sørlandske olje- og gassleverandører.
Helt siden det ble funnet olje på norsk sokkel for 50 år siden, har Nordsjøen vaert et teknologilaboratorium. Her har norske og internasjonale selskaper utviklet nye løsninger og produkter. Det som norske selskaper, mange er dem sørlandske, har utviklet på hjemmebane, er siden solgt globalt. Eksport av olje- og gassteknologi har gjort Sørlandet til Norges fremste eksportregion for høyteknologisk utstyr.
Nå kan vi stå foran en ny epoke med teknologiutvikling i Nordsjøen, drevet av en norsk energigigant og støttet av lokale leverandører, som igjen kan utvikle seg til å bli globale leverandører.
Denne gangen handler det om vindkraft. Under oljemessen i Stavanger nylig, lanserte Equinor planer om en flytende vindpark på Tampen, et område rundt 150 kilometer vest for Florø. Tampen er strategisk plassert mellom oljefeltene Snorre og Gullfaks, og Equinors plan er å bygge 11 flytende vindmøller som skal forsyne plattformene med fornybar elektrisitet.
I verden finnes det rundt 5000 vindmøller til havs. 4990 av disse er montert på havbunnen på relativt små dyp, naer land. De 10 siste er flytende vindmøller, forankret på større dyp.
Flytende havvind er altså i en svaert tidlig fase, fordi det har vaert mye rimeligere å bygge ut bunnfaste installasjoner. Men etterhvert som de mest tilgjengelige områdene bygges ut, åpner det for flytende vindkraft i områder lenger fra land.
Equinor eier seks av verdens flytende vindturbiner. Fem av dem utgjør Hywind Scotland, verdens første flytende vindpark, som åpnet i fjor høst. Den sjette turbinen, er Equinors prototype, som siden 2010 har duppet i sjøen utenfor Karmøy.
Når Equinor nå satser på hjemmebane, skaper det store muligheter for norsk leverandørindustri til å utvikle kompetanse og teknologi, som senere kan eksporteres globalt. Flere sørlandske selskaper, blant annet MacGregor i Arendal, er allerede godt posisjonert og har vaert leverandører til Hywind Scotland.
Flytende havvind vil øke energiproduksjonen, bidra til teknologiutvikling, åpne nye markeder for norsk eksport og vaere et viktig bidrag til å løse klimautfordringene.
Det er flere grunner til å tilrettelegge for at flest mulig norske bedrifter gis mulighet til å delta i pilotprosjekter med mål om å forsyne olje- og gassinstallasjoner med elektrisitet fra flytende havvind.
1. Miljøgevinstene knyttet til elektrifisering av norsk sokkel er vesentlige. Produksjon av kraft og varme er den største utslippskilden på norsk sokkel, og derfor viktig for målet om en mer klimaeffektiv utvinning av ressursene. Equinor-prosjektet kan redusere utslippene av CO2 med 200.000 tonn hvert år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler. Norsk miljøbevegelse applauderer Equinors planer.
2. I dag benyttes gassturbiner til å forsyne plattformene med kraft. Utbygging av flytende havvind vil redusere behovet for kraftproduksjon fra gassturbiner. Klimaeffektivt utvunnet overskuddsgass kan dermed selges til kontinentet.
3. Teknologien for flytende havvind ligger svaert naer teknologien som benyttes i leverandørindustrien til oljeog gassnaeringen. Det innebaerer at teknologiske nyvinninger innenfor flytende havvind vil kunne ha et utvidet anvendelsesområde og skape merverdi innenfor flere naeringer.
4. Det internasjonale markedet for flytende havvind er i vekst. Det gjelder saerlig i Østen, hvor blant annet Japan har en sokkel som er for dyp for bunnfaste vindturbiner.
Norge er på mange områder verdensledende innenfor olje og gass og maritim teknologi i røffe omgivelser, der det stilles store krav til logistikk og god og sikker arbeidsmetodikk. Norge oppfattes også som en klimanasjon. Å opprettholde denne markedsposisjonen og dette inntrykket, krever at vi er i forkant og tilrettelegger for miljøvennlige teknologi-initiativer fra naeringslivet. PS: De fire siste flytende vindturbinene ligger utenfor Japan.