Jakt og slakt er en blodig affaere. Saken er ikke biff, mener nok stadig flere.

▶E●gjakten er i full gang mange steder i Aust-Agder, og i løpet av sesongen vil trolig godt over 700 dyr bli skutt, blodtappet og partert. Høstens blodigste eventyr utspiller seg for det meste i de dype skoger. En del synes nok det som skjer i utmarka, bør forbli i utmarka.

▶Jakt og slakt er nemlig blitt i drøyeste laget for mange av oss. Det er ikke uten grunn jegerne er forsiktige med hvilke bilder de lar offentligheten få se. Urbane mennesker får stadig større avstand til hva som faktisk må til for at kjøttet skal havne i butikkhyllene. Enkelte tilegner også dyrene menneskelige egenskaper, og setter spørsmålstegn ved det moralske i å skyte de ville, eller slakte de tamme.

▶De som selv spiser kjøtt bør imidlertid kunne tåle å se slaktede dyr, og bifalle en mest mulig skånsom avlivning. At det er mange hyklere iblant oss, ble for kort tid siden avslørt av NRKs Folkeopplysningen. En rekke kjendiser ble invitert til middag, der overraskelsen var at de selv skulle slakte det de skulle spise. Etter slaktingen og opptakene, trakk alle seg – én etter én. Det samme skjedde da NRK gjorde et nytt forsøk. Samtlige deltakere fryktet for eget omdømme ved å bli forbundet med slakting.

▶Det er et tankekors at slakting for mange tydeligvis tilhører mørkets gjerninger, og at uinnvidde helst ikke bør utsettes for utflytende innvoller eller løsthengende hoder. Det er ikke lenge siden Agderposten publiserte et blodig bilde fra et slakteri, og reaksjonene uteble ikke. I et leserinnlegg tok en jeger sterk avstand fra reportasjen, på grunn av «masse action og blod». Det ble i innlegget spurt hvor grensen går for hva som kan publiseres, og understreket at husdyrprodusenter er glade i dyrene sine. Men også de aller kjaerligste av dem må altså få dyrene sine drept før vi kan spise dem. Ingen bør påføres skam for dette, og en blodig biff på slaktebenken bør vaere godt innenfor vår tålegrense.

▶I disse dager er hundrevis av jegere å finne i Aust-Agders skoger. Elgjakten er en matauk med tradisjoner, en bestandsregulator og en kjaerkommen fritidssyssel for svaert mange. Så lenge dette foregår i forsvarlige former og med respekt for dyrene, er saken biff. God jakt!