Her skal fire av fem nye boliger bygges
Nå kommer planen som bestemmer at fire av fem nye boliger skal bygges i bysentra eller utpekte lokalsentre. Men kalkylene for tempoet i veksten er kraftig nedjustert
«Areal- og Transportplan for Arendalsregionen» er navnet på et dokument på 37 sider som i dag legges frem for fylkesutvalget i Aust-Agder. I første omgang skal utvalget bare vedta å legge planen ut på høring frem til midten av desember.
– Og så er det tanken at både fylkestinget og de fire kommunestyrene i det som defineres som «Arendalsregionen», i første halvdel av 2019 skal ha vedtatt planen, sier Arild Syvertsen, som er engasjert av fylkeskommunen som prosjektleder for det som forkortet har fått navnet «Atp-planen – og som altså er et resultat av et «Arealog transportplan-samarbeid» som i 2014 startet opp mellom Aust-Agder fylkeskommune, og kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand. Og med Statens vegvesen og Ager Kollektivtrafikk som sentrale samarbeidspartnere.
Ambisiøse klimamål
Bak det ambisiøse samarbeidsprosjektet glimrer nasjonale mål om reduksjon av klimautslipp for å sørge for at Norge kan oppfylle Parisavtalen. Men også målet om å legge best mulig til rette for at et stadig økende antall innbyggere i alle aldre kan leve gode liv.
Sentrale overordnede mål i planperioden som strekker seg frem til 2040 er:
0-vekst i personbiltrafikk fra 2025 og ...
50 % reduksjon i utslipp av klimagasser fra personbiler fra 2030.
Flest nye hus i bysentra
For å oppnå begge disse målene, legger ATP-planen opp til at 80 prosent av all ny boligbygging i Arendal og Grimstad kommuner, skal skje innenfor det definert bysentrumsområdet – eller i noen få, utvalgte lokalsentre eller bydelssentre som vi også har kalt dem. For «småkommunene» som er med, Froland og Tvedestrand – inne- baerer ATP-planen at minst 70 prosent av alle nye boliger skal bygges innenfor kommunesentrene i Osedalen og Tvedestrand by – eller i de definerte lokalsentrene (gul ring på det store kartet).
Og: Av de siste 20 eller 30 prosentene nye boliger, skal disse i størst mulig utstrekning bygges i det som er definert som det litt intetsigende «Andre steder». Her har man i løpet av ATPprosessen kartlagt og analysert 33 ulike små-tettsteder rundt omkring i de fire kommunene, og kommet til at 17 av disse bør prioriteres når det gjelder fremtidig boligbygging og utvikling når det gjelder plassering av både offentlige og private serviceinstitusjoner (markert med grønt på det store kartet).
Homborsund inn som senter
– Faktisk er nå Homborsund kommet med som et av disse andre lokalstedene, fordi det er et prioritert ønske fra Grimstads politikere. Selv om det ikke nådde opp i prioriteringen etter de kriteriene vi i plansekretariatet hadde satt – der avstand til dagens kollektivakser er vektet svaert sterkt, påpeker Syvertsen.
Når det gjelder forskjellen i kravet i Arendal og Grimstad med at 80% av alle nye boliger skal bygges i byen eller lokalsentrene, mot bare 70% i Froland og Tvedestrand – forklarer prosjektlederen dette med lokalpolitiske ønsker – men også at de to sistnevnte er mer «landlige» kommuner.
– I Froland var 70%-målet lagt inn allerede fra start, mens det i Tvedestrand er nedjustert fra 80 til 70 prosent siden.
Spredt boligbygging fortsatt
Agderposten: – Men mange lokalpolitikere ønsker at det fortsatt skal vaere åpning for å bygge spredt?
Syvertsen: – Det er riktig. Men faktisk utgjør de 20–30 prosentene vi snakker om, såpass stort antall at det vil vaere rimelig bra åpning for å imøtekomme det. Ser vi på dagens boligbygging både i Froland og Tvedestrand, ligger det an til at 70-prosentsmålet i ATP-planen oppfylles med svaert god margin.
For øvrig peker prosjektlederen på at statens representant i fylkene – Fylkesmannen – vil overvåke at de målene som legges inni ATP-planen ligger an til å oppfylle de nasjonale klimamålsettingene.
– Og er det regional enighet her, er trolig sjansene for å unngå innsigelser fra Fylkesmannen større, fremholder Syvertsen. Som peker på at det er et overordnet mål at ATP-planen i løpet av neste år blir godkjent både i alle fire kommuner og i fylkestinget.
Vekstprognosen nedjustert
Et vesentlig element i grunnlaget for ATP-planen som er endret når planen nå legges ut til høring for andre gang – er prognosene for befolkningsutvikling.
I alle tidligere saker Agderposten har laget siden ATPoppstarten i 2014, har vi omtalt at det vil bli en forventet folketallsvekst i Arendalsregionen med 20.000 nye innbyggere frem til 2040. Nå er dette med bakgrunn i nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om befolkningsvekst og framskriving, nedjustert 13.000.
Dette betyr at samlet folketall i de fire kommunene som i dag er cirka 78.000 – «bare» vil øke til ca 91.000 i 2040 – og ikke til hele 98.000 som var prognosen man har benyttet tidligere.
Flest nye innbyggere over 67 år
«De viser også at over 65 prosent av befolkningsveksten frem mot 2040 vil komme i aldersgruppen 67 år pluss (mot anslag på 40 prosent 67+ tidligere).
I yngre aldersgrupper er veksten lav og faktisk negativ blant annet for gruppen 16–19 år frem til 2030. Denne utviklingen er ikke spesiell for vår region, men den gir like fullt utfordringer som det må tas tak i», heter det i ATP-planen.
Men hva med bomstasjonene?
Agderposten: – Når vi har omtalt ATP-planen tidligere, har vi skrevet mye om «Bymiljøpakker» og utsiktene til mange nye bomstasjoner?
Syvertsen: – For å nå de oppsatte klimamålene, er det klart at det trengs penger til å finansiere både større kollektivsatsing og flere og bedre gang- og sykkelveier – pluss at vi må få til nullvekst og nedgang i biltrafikken. Det er i den sammenheng det i forbindelse med ATP-planarbeidet er laget en mulighetsstudie for bypakker, der bomstasjoner inngår som mulig finansieringskilde. Denne er nå imidlertid satt litt på vent til vi får en avklaring når det gjelder bygging av ny E18 – og det er heller ikke klart hva vi kan forvente av statlig hjelp når det gjelder
penger. Arendals-regionen har sammen med fire andre mellomstore norske byregioner, dannet et nettverk som jobber aktivt for å få til samme byvekstavtaler som de ti største byområdene nå har hatt i mange år allerede.
– En politisk avgjørelse
Fremholder prosjektleder Syvertsen – som viser til at det er en alminnelig oppfatning at verken Arendalsregionen eller de andre mellomstore byregionene kan makte å finansiere de tiltakene som kreves for å nå klimamålene – uten statlig hjelp.
Og så vil det vaere en politiske diskusjon og avgjørelse hvilket omfang tiltakene i hver enkelt kommune skal ha, og i hvilken grad disse skal delfinansieres av bompenger, sier prosjektleder Arild Syvertsen diplomatisk.