Profitørenes nyttige løpegutt?
I Agderposten den 8. oktober har Frp-representanten Frode Filseth et leserinnlegg hvor han omtaler min interpellasjon om bruk av velferdsprofitører i Arendal kommune. Han kaller den «en interpellasjon av det groveste slaget», og han mener i tillegg at jeg burde komme med en offentlig unnskyldning for å ha stilt ordføreren spørsmål om dette.
En slik unnskyldning kommer selvsagt ikke. I et demokratisk samfunn kan man få stille de spørsmål man ønsker, selv om det smerter for Frp hver gang noen pirker i deres samfunnsforståelse og relativt enkle verdensbilde. Interpellasjonen var en saklig beskrivelse av de faktiske forhold, samt noen konkrete spørsmål til ordføreren. Hvis Filseth finner dette for «grovt» er han nok litt for fintfølende overfor de markedskreftene han villig logrer for.
Det er jo også litt underlig å bli irettesatt for «grove» utsagn fra et parti som har valgt en nestleder som har sagt om andre politikere og partier at de «slikker imamer opp etter ryggen» eller mener at «...terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.» For ikke å snakke om den omtalen asylsøkere, muslimer og andre minoritetsgrupper har blitt utsatt for fra nettopp Frp.
I Norge, og således også i Arendal, er det et voksende problem at stadig mer av samfunnets og felleskapets verdier tilfaller private aktører som har profitt som sin største drivkraft. Vi ser det i sektor etter sektor. Store og vanvittige utbytter til eiere av barnehager, barnevernsinstitusjoner og omsorgsselskaper. Dette er penger som i realiteten kommer rett fra de offentlige budsjettene og som i verste fall ender opp i et skatteparadis. Disse pengene hadde gjort mangenyttig verdi om de hadde blitt benyttet av det offentlige til å skape gode tjenester til mennesker som bor her.
Men denne enkle samfunnsøkonomiske logikken forstår ikke politikere fra FrP. For dem er enhver som klarer å tjene egne penger, selv om det i realiteten er et tilrettelagt sugerør til offentlige budsjetter som forårsaker det, samfunnets helter. De bidrar til å skape arbeidsplasser og verdiskapning, i følge FrP’s logikk. Dette er selvsagt ikke riktig. Alle de menneskene som jobber i private bedrifter som driver velferdsproduksjon er flotte og kompetente arbeidstakere. Problemer er bare at den eneste måten eieren kan tjene penger på sin virksomhet på er å presse de ansattes rettigheter. Lønn, pensjon, arbeidstid, organisasjonsfrihet og andre goder er under sterkt press i denne bransjen. Hadde samfunnet brukt offentlige midler på offentlig velferd ville vi både hatt mer penger til å skape gode tjenester til folk, og de ansatte innen velferdssektoren ville hatt gode og trygge rammer rundt arbeidsforholdet sitt. På den måten kunne samfunnet også hatt bedre kontroll med kvaliteten på tjenestene. Markedet fungerer på mange sektorer, men når vi snakker om offentlige velferdstilbud så er ikke markedstenkning noen god løsning.
Velferd er en offentlig oppgave som skal betales og driftes av det offentlige. Private aktører må ikke få mulighetene til å gjøre velferdssamfunnet vårt om til et gedigent velferdsmarked der vi alle skal rundt og kjøpe våre egne tjenester. Dette må stoppes, og derfor sendte jeg min interpellasjon. Det finnes selvsagt gode og aktverdige private virksomheter innenfor denne sektoren, men de drives av ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og andre som er etablert for å bidra i samfunnet.
En annen sak er at Filseth framstiller det som om private leverandører produserer verdier for samfunnet, mens det offentlige ikke gjør det. Dette er åpenbart feil. Verdien ligger i arbeidet som blir gjort, ikke i hvem som gjør det. At Frp «partiet for folk flest» løper pengemaktas aerend er jo ikke noe nytt. Kapitalens løpegutt, Frode Filseth, har bare nok en gang konstatert i en helside i Agderposten at FrP er partiet for dem som bidrar til å undergrave velferdssamfunnet.