KrF har stjålet showet
Knut Arild Hareide og KrF har virkelig stjålet det politiske showet denne høsten. Er det godt nok for KrF? var det viktigste spørsmålet da regjeringen la frem statsbudsjettet mandag. Det samme vil trolig dominere den politiske debatten helt frem til det ekstraordinaert landsmøtet i KrF
2. november. Da skal partiet ta beslutningen om retningsvalget videre. Det vil igjen vaere helt avgjørende for hva som skjer når Stortinget skal behandle statsbudsjettet
27. november.
Noen vil kanskje oppleve det som et demokratisk problem at et parti som er så lite som KrF skal ha så stor innflytelse, ikke bare på statsbudsjettet, men også på regjeringers skjebne og nasjonens politiske stabilitet. Men det er parlamentarismens natur. Det er vanskelig å tenke seg andre former for demokratisk maktutøvelse enn at regjeringen utgår fra og virker på grunnlag av et flertall i Stortinget. Likevel påhviler det både KrF og andre småpartier i vippeposisjon å balansere sin makt, av respekt for andre partiers velgere. For stor maktkåthet kan gi en brutal bumerangeffekt.
KrF-lederen har tatt et sjeldent og dristig ideologisk oppgjør med sitt parti. Han ønsker ikke å vaere del av en politisk retning som «løfter fram individualisme og personlig frihet, økonomisk liberalisme, lave skatter og en begrenset velferdsstat». Videre vil han ikke tas til inntekt for en politisk retorikk som mange opplever bidrar til «unødvendig splittelse og polarisering».
Det står stor respekt av Hareides valg. Han har så visst ikke snudd sin kappe etter vinden, og han står i den på en imponerende måte. Slik vinden blåser nå, ser det ut til at det ekstraordinaere landsmøtet 2. november vil foretrekke å søke gjennomslag hos den sittende Høyre/Frp/ Venstre-regjeringen, fremfor å berede grunnen for en Støre-regjering sammen med Ap og Sp.
Men vinden kan snu. Dette politiske dramaet har mange akter igjen.
På ett punkt mener vi imidlertid at Hareide feilberegner sitt publikum. Han holder det åpent for å fortsette som partileder selv om han får det ekstraordinaere landsmøtet mot seg. Det er vanskelig å tenke seg. Loddet er kastet, Hareide har tatt sin avgjørelse ut fra overbevisning. Det vil bli for vanskelig å lede et parti hvor flertallet ønsker en annen ideologisk retning, dersom Hareide skal ha den sterke integriteten han nå viser, i behold.