Ytringsfriheten enda mer under press i dag enn da skuddene falt i Dagaliveien i 1993
Tirsdag kom nyheten om at politiet har siktet flere personer som oppholder seg i utlandet, for skuddene som ramte og naer drepte forlagssjef William Nygaard i Dagaliveien i Oslo 11. oktober 1993. I går ville saken vaert strafferettslig foreldet, men siktelsene opphever foreldelsesfristen.
▶Fortsatt er det svaert langt igjen frem til en eventuell pågripelse, tiltale, rettssak og dom. Siktelsene er likevel svaert viktige, fordi det er av stor betydning både for det norske samfunnet – og for ytringsfrihetens kår – at ansvaret for ugjerningen plasseres.
▶For norsk politi er Nygaard-saken fortsatt en flau skamplett: I frykt for å begå samme feil som svensk politi få år tidligere hadde gjort i Palme-saken – havnet etterforskningsledelsen i motsatt grøft i jakten på dem som var ansvarlige for skuddene som hadde som mål å drepe ansvarlig utgiver av Salman Rushdies Sataniske Vers. Irans leder, ayatolla Khomeini, proklamerte fire år tidligere en fatwa (dødsstraff) mot Rushdie og alle andre som bidro til utgivelse av boken. Den japanske oversetteren Hitoshi Igarashi ble myrdet i 1991, og Rushdie selv er forsøkt drept en rekke ganger.
stedet for å sette stort trykk inn på det åpenbare sporet, var norsk politi så redde for å kunne bli kritisert for tunnelsyn – at de anla etterforskningen nesten parodisk bredt, og mislykkes totalt med å finne de ansvarlige. Saken ble gjenopptatt i 2009, svaert mye takket vaere utrettelig gravende journalistikk fra Odd Isungset.
▶Nå har politiet mulighet til å rette opp noe av fadesen fra den gang. Det er viktig av hensyn til tilliten til politiet og rettsvesenet. Men det er enda viktigere av hensyn til ytringsfriheten, som er under enda sterkere press over enda større deler av kloden i dag enn da skuddene falt i Dagaliveien en kjølig oktobermorgen i 1993.
▶Forsvinningen til den kjente, regimekritiske saudi arabiske journalisten Jamal Khashoggi er en kraftig påminnelse om de tøffe kår ytringsfriheten har over store deler av verden i dag. Presteskapet i Iran og stadig nye grupper av fundamentalistiske islamister opererer også i våre demokratiske samfunn for å kneble legitim kritikk. Men også en lang rekke staters myndigheter forfølger, fengsler og dreper kritikere og journalister som formidler kritikk. 993 journalister ble drept i årene 2006-16, viste en FNrapport.
▶Med dette bakteppet er det viktigere enn noensinne at vi står opp for retten til frie ytringer. Vi har rettet berettiget kritisert USAs president for å bidra både til å svekke ytringsfrihet og journalisters kår internasjonalt gjennom sin «fake news»-tvitring. Men også i vårt eget land, skjer det betenkelige angrep på ytringsfriheten. Et av dem kalles med et nyord «no plattforming» – og handler om å utestenge ytrere av meninger vi ikke liker både fra publikasjoner og andre arenaer. Det handler faktisk også om ytringsfrihet.