Tor­vet – en­gang by­ens møte­plass

Tor­vet til­hør­te by­ens hus­mød­re. Det var de­res sto­re inn­kjøps­sted. Fra juni må­ned og ut­over til slut­ten av ok­to­ber hør­te torv­tu­ren med til da­gens gjer­ning.

Agderposten - - HELG -

Min­ner fra en svun­nen tid

Torv­da­gen sto ikke av­mer­ket på ka­len­der­blok­ken, men den hør­te med til ukens ryt­me.

Tor­vet var en del av by­ens pul­se­ren­de liv. Her ut­fol­det det seg et hyg­ge­lig og mor­somt liv. Hus­mød­re­ne prut­tet en­kel­te gan­ger helt sik­kert på pri­ser og va­rer, en hode­kål ble solgt til halv pris når det led mot slut­ten av da­gen.

En bon­de span­der­te nok et smil når han sam­let sam­men de tom­me kas­se­ne og vend­te til­ba­ke til byg­da.

Tor­vet var ste­det hvor byen og lan­det møt­tes. Det var farge­inn­sla­get i en el­lers farge­fat­tig by.

Bloms­te­ne, nel­li­ker, geor­gi­ner og ro­ser, røde to­ma­ter og irr­grøn­ne agur­ker, sprag­le­te torv­ves­ker og farge­rike sol­skjer­mer. Det­te var en­gang by­ens han­dels­plass.

I år etter år kom torv­hand­ler­ne igjen til sine fas­te plas­ser. De ble ett med byen og for­tro­lig med al­le hus­mød­re­ne. De la­er­te hus­mød­re­ne å kjen­ne.

To av dis­se som helt sik­kert man­ge vil hus­ke er Carl­sen og Bai. Hele som­mer­en igjen­nom var en av dem å se ved torv­bor­det like ved der hvor dro­sje­holde­plas­sen lå. Den and­re var å fin­ne i kjel­le­ren like ved. Den­ne kjel­le­ren var også en del av by­ens torv.

Si­den 1919 gikk grønn­sa­ke­ne over den grøn­ne dis­ken i kjel­le­ren. Trap­pen ned var den sam­me, mur­steins­gol­vet og hyl­le­ne li­ke­så.

I 1937 kjøp­te Carl­sen og Bai kjel­le­ren, men det var først un­der kri­gen at den ble til en fast bu­tikk. Før den tid plas­ser­te de bor­det sitt ute. Det gjor­de de også om vin­te­ren mel­lom snø­fon­ne­ne.

Men kri­gen sat­te en stop­per for den frie han­de­len og mak­si­mal­pri­se­ne tvang folk inn i kjel­le­ren.

Fle­re av by­ens inn­byg­ge­re vil kan­skje hus­ke da folk sto i hundre­tall i kø for å kjø­pe nye po­te­ter el­ler fros­sen kål­ra­bi.

Køen ble en­gang talt og tal­let ble stort - hele 500.

Tys­ker­ne var ikke be­geist­ret for den­ne kø­men­ta­li­te­ten. En­gang trop­pet de opp i for­sy­nings­nemn­da og for­lang­te at det skul­le va­ere slutt.

Sva­ret tys­ker­ne fikk var: - La oss få va­rer nok så for­svin­ner køen av seg selv. Køen fikk va­ere i fred etter den da­gen. Det­te er nå bare min­ner, og torv­han­de­len i dag er en saga blott. Unn­tatt noen lør­da­ger i året. Da fyl­les tor­vet med «Bon­dens Marked», og kun­de­ne strøm­mer igjen mot en hyg­ge­lig torv­han­del. Bare min­ne­ne om Carl­sen og Bai på tre­bun­ner nede i den kal­de kjel­le­ren som vei­er grønn­sa­ker og po­te­ter er til­ba­ke.

For vår egen del kan vi i den­ne for­bin­del­se til­stå at vi var gans­ke sto­re før vi skjøn­te at Carl­sen og Bai var to per­soner.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.