Angiveri ødelegger menneskers tilvaerelse
– Vi kan stille krav til oss selv om å ta tryggheten til de som utsettes for flyktningspionasje på alvor. Denne angivervirksomheten skaper en grunnleggende usikkerhet hos dem som rammes.
Det sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere. Han har et spesielt fagansvar for iranske asylsøkere som kommer til Norge, og har inngående kjennskap til flyktningspionasje blant iranere. Men han sier det er en utbredt oppfatning at folk fra både Etiopia, Eritrea og Sudan også utsettes for denne type overvåking og angiveri. Agderposten har den siste tiden fokusert på frykten for flyktningspionasje blant eritreere på Sørlandet.
Hvem kan du stole på?
– Flyktningspionasje skaper en grunnleggende utrygghet som ikke gir flyktningene fred. Iranerne, slik Agderposten har skrevet i tidligere reportasjer, opplever nokså reelt at noen følger dem. Det fører til at du aldri vet hvem du kan stole på. Er du i en forsamling, vet du ikke om det er personer til stede der som vil rapportere. Det skaper en grunnleggende usikkerhet og mistenksomhet, sier Martinsen, og fortsetter:
– Dette kan saerlig gjelde mennesker som har følt angiveri på kroppen i hjemlandet de flyktet fra. Disse har en bitter erfaring som gjør at de hele tiden føler seg forfulgt også her i Norge. Noen ganger er det reelt. Andre ganger ikke. Men det er denne usikkerheten som er vanskelig å leve med.
Alvorlig for dem som rammes
Jon Ole Martinsen sier til Agderposten at vi må stille krav til oss selv om å ta tryggheten til de som blir utsatt for flyktningspionasje på alvor.
– Det kunne nok vaert bevilget mer penger til trygghet for flyktninger her i Norge, og det er behov for mer ressurser til et samarbeid mellom flyktningene og politiet for å få frem
konkrete bevis på denne aktiviteten. Det er svaert viktig å få frem konsekvensene av denne typen spionasje, og hvordan slikt angiveri ødelegger menneskers tilvaerelse. For dem som rammes er dette veldig alvorlig.
Møte med PST
Jon Ole Martinsen sier til Agderposten at NOAS har tatt opp problemet med flyktningspionasje både med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Justis -og beredskapsdepartementet.
– Vi opplever at PST er veldig klar over problemstillingen. Men sikkerhetspolitiet gir overfor oss uttrykk for at dette er svaert ressurskrevende arbeid som konkurrerer om annen viktig oppmerksomhet hos sikkerhetstjenesten. Men jeg mener det er viktig at sikkerhetspolitiet settes i stand til å etterforske saker som kan tas til retten. Det kan fungere som et skremmeskudd overfor aktørene, slik at de blir mer forsiktige. For mitt inntrykk er at det nesten er fritt frem for flyktningsspionasjevirksomheten som drives i Norge nå.
Norge som terrorstat
Jon Ole Martinsen forteller at enkelte land ser på vårt demokrati og vår demokratiske aktivitet med like skeptiske øyne som vi ser på land som driver terrorisme.
– Det dreier seg om to helt forskjellige virkelighetsforståelser. De ser på vårt system som farlig fordi det gir rom for aktiviteter som kan skape opprør, selv om innbyggerne befinner seg her i Norge, langt fra hjemlandet. Ja, noen ser på vårt demokrati og vår demokratiske bevegelse som vi ser på terrororganisasjonen IS, sier Martinsen.