Pålehyttene inntar S
En hytteeier har fått ja til å sette opp to anneks på påler på Lyngør, til tross for byggeforbud. – At de skal stå på påler var ikke avgjørende, men det vil gjøre utbyggingen mer diskret, sier utvalgsleder.
Knut Aall (Sp) er leder for teknikk-, plan og naturutvalget i Tvedestrand.
Utvalget sa enstemmig ja til utbyggingen denne uka – til tross for at kommunestyret har vedtatt bygge- og delingsforbud på Lyngør. Det har de gjort i påvente av en reguleringsplan som kan hjelpe administrasjon og politikere å ta bedre vare på Lyngørs unike, gamle bebyggelse.
Trenger mer plass
Problemstillingen er kjent for mange hytteiere: Familien har vokst, og den gamle hytta på Steinsøya ble for liten. De ønsker å utvide oppholdsrommet ved å slå det sammen med to små soverom, og bygge to anneks med tre soverom og utedo.
Rådmannens pekte på flere grunner til å si ja til denne dispensasjonssøknaden:
● Det skal ikke sprenges – byggene skal stå på tresøyler. Dermed blir terreng og vegetasjon lite berørt.
● Det største annekset blir skjult bak det minste, sett fra sjøen (Svalsund). Det gjør at utbyggingen blir lite synlig. Den minste veggen skal ha front mot sundet.
Utvalget krever at anneksene blir jordfarget, slik at de blir lite iøyenfallende.
Likebehandling
Rådmannen pekte på den andre siden også på et poeng som er viktig for Knut Aall: Nemlig at et positivt vedtak kan føre til en kø av andre som vil gjøre det samme. I et øylandskap som Europakommisjonen kåret til Europas best bevarte tettsted i 1991.
I dag er det grovt sett sånn at en hytte har ett anneks i Tvedestrand – en bu eller utedo. Noen har også et naust.
– Hvis vi nå gir tillatelse til to annekser, er det noe nytt, og jeg redd det blir vanskelig med likebehandling, sa Knut Aall til Agderposten før utvalgsmøtet, før han hadde bestemt seg.
– Tror du hytter på påler kan bli en ny måte å snike seg rundt byggeforbud på?
– Det er noe vi må følge med på. Men påler forandrer ikke på hva du har lov til, sier han.
Mindre synlig
Påler gjør det imidlertid mulig å gjøre utbygging mer tilpasset terrenget, med mindre belastning på naturen og i dette tilfellet en mindre synlig utbygging. Det var viktig for politikerne.
– Er vedtaket et signal til andre hytteeiere?
– Det er ikke så mange som har hytter der anneks på påler vil vaere en naturlig løsning, sier han.
For utvalget har det også vaert avgjørende at denne hytta ligger i skogkanten i et område med spredt hyttebebyggelse, og ikke i den gamle og verneverdige bebyggelsen som alle forbinder med Lyngør.
En bygning uansett påler
Arkitekten Geirmund Barsnes sier til Agderposten at å utvide selve hytta, ville gjort utvidelsen mer synlig og ville vaert et større inngrep.
Han er ikke med på at dette er en måte å omgå byggeforbudet på.
– Nei, et bygg er et bygg uansett om det står på påler eller ei. Men med massive murer ville anneksene blitt mye tydeligre i terrenget. Når de står på påler, setter de et veldig beskjedent fotavtrykk og kan fjernes uten spor, sier han.
Barsnes er ikke sikker på om pålehytter kan kalles en trend. De har i alle fall eksistert i 50 år, påpeker han.
Øysang tidlig
Men de siste årene har de dukket opp oftere på våre kanter. Private hytter på påler har kommet opp her og der i Aust-Agder. Det første store hytteområdet som vakte oppsikt med sine pålehytter lokalt, var på Øysang i Risør rundt 2005. I 2016 ble den første av tre «tretopphytter» klar for utleie i Gjerstad. Nylig kunne Agderposten presentere planene om hotell i form av pålehytter på Hove camping i Arendal. Og på Spornes er det planlagt to «tretopphytter» støttet av påler til utleie. Det alle disse har felles, er små «fotavtrykk».
Den største trusselen
Knut Aall tror at den største trusselen mot Lyngørs ikke er nye soveromsannekser i et område preget av hyttebebyggels. Men det som skjer i den gamle bebyggelsen der det har bodd fastboende i århundrer.
– Jeg tror den største trusselen mot Lyngør er økende velstand og lave renter. Det får folk i den verneverdige bebyggelsen til å skifte takstein, kledning og vinduer så det gamle saerpreget forsvinner, sier Aall, og håper den reguleringsplanen de venter på, vil gi en god og konkret hjelp til å verne det fine og saeregne ved Lyngør.