SJU TIPS FOR DEN SOM VIL BYG­GE PÅ HU­SET:

Agderposten - - BOLIG - * * * * * * * * Kir­sti Hov­land, NTB re­dak­sjo­nen@ag­der­pos­ten.no

Idag har fa­mi­li­en to hus un­der ett tak. – Vi sy­nes det å hek­te noe nytt på den gam­le sti­len er fint, sier Mar­tin Lersch. På tom­ten i Fred­rik­stad, ved Glom­mas øst­side, lå i sin tid Nord­by gård. Da Mar­tin og Ma­ria Lersch kjøp­te ei­en­dom­men, had­de sam­me fa­mi­lie be­bodd den i fire ge­ne­ra­sjo­ner. En gam­mel, skjev, rød låve og et bryg­ger­hus min­ner fort­satt om tid­li­ge­re ti­ders gårds­drift.

Det lil­le hvi­te bo­lig­hu­set på tom­ten var for trangt for fa­mi­li­en Lersch. Så før de flyt­tet inn, ga Mar­tin og Ma­ria Lersch en ut­ford­ring til hele seks ar­ki­tekt­kon­to­rer: et til­bygg som skul­le inne­hol­de blant an­net «to sove­rom, ett bad med plass til vaske­ma­skin/tørke­trom­mel, kjøk­ken/spisestue, tak­vin­du­er og sto­re vin­dus­fla­ter mot ha­gen».

Val­get falt på Link Ar­ki­tek­tur med ar­ki­tekt Mar­tin Ebert i spis­sen. De førs­te skis­se­ne falt i smak hos bygg­her­ren, og vi­de­re i pro­ses­sen ut­ar­bei­det både ar­ki­tek­ten og ek­te­pa­ret fle­re «mood­boards» el­ler stem­nings­kart som un­der­lag for sam­ta­le­ne. Selv fant ek­te­pa­ret in­spi­ra­sjon til ny­byg­get gjen­nom in­te­ri­ør­ma­ga­si­ner og på net­tet.

Link Ar­ki­tek­tur har i etter­tid selv fått in­ter­na­sjo­nal opp­merk­som­het for hu­set de «gjen­skap­te». Blant an­net i en ny en­gelsk bok om tre­ar­ki­tek­tur, «Li­ving in wood».

– I dialog med ar­ki­tek­ten var vi ty­de­li­ge på at til­byg­get gjer­ne kun­ne stå i kon­trast til det gam­le hu­set, uten å leg­ge vi­de­re fø­rin­ger her. Det bør også til­føyes at det for tom­ten fore­lig­ger en re­gu­le­rings­plan som la vis­se fø­rin­ger med tan­ke på ma­te­rial­valg, møne­høy­de og krav til sal­tak. Men et godt for­ar­beid fra ar­ki­tek­tens side og god dialog med kom­mu­nen gjor­de at bygge­sa­ken ble god­kjent på re­kord­tid, for­tel­ler Mar­tin Lersch.

Kort vei til bygge­plas­sen

Ny­byg­get tar opp den his­to­ris­ke byg­nings­for­men med sal­tak, men tol­ker den­ne på en mi­ni­ma­lis­tisk måte, slik at det gam­le sal­taks­hu­set gjen­opp­står som et slags tre­kledd skrin uten tak­utstikk og med åpne gav­ler.

To år tok det fra ek­te­pa­ret star­tet pro­ses­sen med til­byg­get til det var «nøk­kel­klart». Der­med kun­ne fa­mi­li­en som had­de flyt­tet fra Rakke­stad, ta både det gam­le og nye hu­set i bruk. De had­de beg­ge fått job­ber i Fred­rik­stad og Sarps­borg, og far­mo­ren til søn­ne­ne bod­de i nabo­la­get. Så innflytting i for­kant av pro­ses­sen var vik­tig, selv om det ble en trang start på fa­mi­lie­li­vet i det nye hjem­met. Un­der­veis sov ek­te­pa­ret Mar­tin og Ma­ria Lersch med de to søn­ne­ne, da på fire og seks år, på sam­me sove­rom.

Bli eni­ge om en øko­no­misk ram­me for pro­sjek­tet, og kom­mu­ni­ser den­ne ty­de­lig til alle in­volver­te fra førs­te stund.

Snakk gjer­ne med fle­re arkitekter før du vel­ger – per­son­kje­mi­en er vik­tig.

Sett av nok tid til det å va­ere bygg­her­re – det tar mer tid enn du tror.

Va­er en­ga­sjert, og for­be­red deg godt til mø­ter med ar­ki­tekt og en­tre­pre­nør.

Va­er for­be­redt på man­ge de­tal­jer, epos­ter, mø­ter og te­le­fon­sam­ta­ler.

Va­er for­be­redt på å måt­te ta man­ge valg.

Hvis mu­lig er det lurt å ha én en­tre­pre­nør som har an­sva­ret for hele pro­sjek­tet.

– Det var trangt, men vi had­de det vi treng­te for å fun­ge­re i hver­da­gen. Vi slapp opp­le­vel­sen av å bo på bygge­plas­sen, un­der­stre­ker Mar­tin Lersch.

Sam­ti­dig had­de de kort vei til bygge­plas­sen, det fore­gikk jo på den and­re si­den av stue­dø­ren i det gam­le hu­set.

– Jeg tror nok ar­ki­tek­ten sjel­den har opp­levd å ha en så de­talj­fo­ku­sert kun­de som oss, sier Lersch me­get­si­gen­de.

– På den an­nen side gjor­de dia­lo­gen un­der­veis at vi ikke har hatt noe å kla­ge på etter­på. Her var det utra­di­sjo­nel­le løs­nin­ger som krev­de en tett dialog med både ar­ki­tekt og en­tre­pre­nør­fir­ma, på­pe­ker Mar­tin Lersch.

Ny­byg­gets ho­ved­rom hen­ven­der seg mot den gam­le ha­gen på vest­si­den med en gavl­vegg i glass. Ha­gen blir med det­te en del av hu­sets spisestue som er åpen til ta­ket. I til­legg slip­per ver­ti­ka­le vin­du­er plas­sert på stra­te­gis­ke ste­der inn eks­tra lys. Ter­ras­sen er en na­tur­lig fort­set­tel­se av stu­en, og be­skyt­tes av den over­sky­ten­de ho­ved­for­men mot vind og inn­syn.

Masse­ovn på vik­tig rom

Gjen­nom job­ben som kje­mi­ker og fors­ker på Bor­re­gaard fab­rik­ker i Sarps­borg er det en del av hver­da­gen til Mar­tin Lersch å be­dri­ve rese­arch. Den er­fa­rin­gen kom godt med da ov­nen i kjøk­ke­net skul­le plan­leg­ges. In­spi­rert av ba­ker­ov­nen i stein i det gam­le bryg­ger­hu­set, be­gyn­te han å un­der­sø­ke uli­ke ovns­ty­per. Slik kom Lersch over kon­sep­tet masse­ovn. Da han også fant ut at den ene av de to som mu­rer slike ov­ner i Nor­ge, hol­der til i Fred­rik­stad, var sa­ken av­gjort. Lersch-pa­ret end­te opp med en plass­bygd masse­ovn som vei­er rundt to tonn.

– Jeg er fak­tisk over­ras­ket over at masse­ov­ner, som er ut­bredt i Fin­land og Russ­land, ikke har blitt mer po­pu­la­ere her i Nor­ge, sier Lersch.

– Med én kraf­tig fy­ring i døg­net har masse­ov­nen en lun og varm over­fla­te hele døg­net. En bo­nus er at ba­ker­ov­nen er klar til bruk hver dag høst og vin­ter. Hos oss er det helt klart piz­za som er fa­vo­rit­ten!

Søn­nen Wil­liam (11) som kom­mer hjem fra sko­len, be­kref­ter det fa­ren sier:

– Piz­za med ost, skin­ke og ana­nas er fa­vo­rit­ten min, sier sjette­klas­sin­gen.

På det var­mes­te tar det halv­an­net mi­nutt før piz­za­en er fer­dig, for­tel­ler far i hu­set.

– En for­del med må­ten for­bren­nin­gen fore­går på, er at man har et bål som brenner raskt og in­tenst. Det­te gir en høy tem­pe­ra­tur som bi­drar til full­sten­dig for­bren­ning og høy virk­nings­grad. Det blir hel­ler ikke noe sot, noe som lett kan slås fast om man tit­ter på pipa un­der fy­ring. Så fort bå­let er brent ned og det nes­ten ikke er glør igjen, luk­kes spjel­det. På den­ne må­ten be­hol­der man mest mu­lig av var­men i ov­nen, slik at den sak­te, men sik­kert kan avgi den­ne var­men til rom­met.

Be­tong­gulv

Både Mar­tin Lersch og ko­na Ma­ria er barn av mi­sjo­na­erer, og beg­ge har vokst opp i Asia. Han bod­de i Tai­wan, hun i Bang­la­desh. Ma­te­ria­ler og in­te­ri­ør gjen­spei­ler nok til en viss grad den­ne bak­grun­nen. Blant an­net val­get av be­tong­gulv og pri­ma­er­far­ger.

– I Asia er det jo van­lig med slipt be­tong. Det var der­for ikke så vans­ke­lig å gå for det, sier Lersch.

– Etter stø­ping av be­tong­sålen er det slipt vekk noen milli­me­ter øverst. På den­ne må­ten syn­lig­gjør man stei­ne­ne som blan­des inn i be­ton­gen. Det­te gir et fint farge­spill og flott møns­ter. Gul­vet er grått, men li­ke­vel farge­rikt og le­ven­de. I til­legg er det til­na­er­met usli­te­lig. Man­ge ten­ker at be­tong er kaldt å gå på, men det er varme­kab­ler i hele gul­vet, så tem­pe­ra­tur er ikke noe pro­blem, sier Lersch.

Selv om hele grunn­pla­net i til­byg­get har be­tong­gulv, med unn­tak av ba­det som har fli­ser, på­pe­ker Lersch at be­ton­gen ikke do­mi­ne­rer bo­li­gen to­talt sett:

– På hem­sen i til­byg­get er det en lys par­kett, og i det gam­le hu­set er det mye tre­gulv. Det­te gir et varmt inn­trykk som vi set­ter stor pris på. To­talt sett er vi vel­dig for­nøyd med hvor­dan be­tong- og tre­gul­ve­ne spil­ler sam­men.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.