DAGENS BRUDEPAR MINNEORD
Frank Beck, 1960-2018
Dessverre har jeg nylig blitt gjort oppmerksom på at vår kjaere Frank Beck er gått bort.
Det er med stor sorg budskapet om hans bortgang er mottatt.
For undertegnede var Frank både faglig kollega og personlig naer venn. Jeg ønsker derfor å dele noen ord til hans minne.
Jeg ble kjent med Frank Beck i min tid som leder av Bergen kommunes helseråd på tidlig 90-tall. Ved helserådet ble det avholdt faglige samlinger. Stort sett kom det deltagere fra naerliggende kommuner. Og fra Arendal! Representanten Frank Beck gjorde seg bemerket med stort faglig engasjement med innsikt i fagpolitiske vurderinger. I tillegg til det rent faglige hadde Frank et filosofisk perspektiv både i forhold til yrkesliv og samfunn. Gjennom reflekterte og løsningsorienterte innspill ga han alle møter en fjerde dimensjon. Frank deltok på kurs og fagsamlinger landet rundt. Var Frank tilstede var dagen reddet, uansett hva som stod på programmet og hvem som var foredragsholder. Pausene var de mest interessante. Med Frank i foajèen ble kunnskap formidlet med vidd og overskudd, med refleksjoner til både arbeidsliv og det øvrige livet.
Som HMS-rådgiver var ikke Frank kun opptatt av fravaersprosenter, men hvordan ansatte hadde det på arbeidsplassen og hvordan virksomheter ble ledet. I et innlegg på Statens Arbeidsmiljøinstitutts e-postliste skrev Frank i 2015: «- Dersom det hadde vaert mulig å registrere en organisasjons «rigiditet» kontra «fleksibilitet» kunne man kanskje funnet noen ledetråder til sykefravaer. Etter noen hundre HMS gjennomganger/ revisjoner og miljøfyrtårnsertifiseringer gjennom tyve år har det slått meg hvor forskjellige bedrifter ledes, og hvor enorme ulikheter det er i det generelle humøret, selvtilliten, ja til og med hvordan øyekontakten er fra bedrift til bedrift. I enkelte bedrifter med mye rigiditet har jeg også opplevd flere engstelige og utrygge mennesker. Slik sett er det en befrielse å komme til bedrifter med tydelige, rettferdige og ikke minst sosialt intelligente ledere. Denne stoltheten spres gjerne videre inn i organisasjonen.»
Et slikt HMS-engasjement kommer ikke fra en skolebenk eller fra en stilling. Det kommer fra hjertet. Frank var alltid raus, faglig og yrkesmessig som privat. Jeg fikk også gleden av å bli kjent med ham privat og de gangene jeg hadde oppdrag på Sørlandet var det naermest en plikt å avlegge Frank et besøk i Barbu/Arendal. Fra dype samtaler om fattigdomsproblematikk i Latvia, kveldsvandring i Pollen til film-noir kvelder hos kjente i byen. Med alltid et eller annet faglig-politisk tema for hånden. Presentert av Frank på en litt voluminøs måte med latteren ved siden av. Rausheten lå alltid utenpå. Selv de han var uenige med respekterte han.
Frank Beck var en fagmann med stor faglig bredde. Frank var opptatt av alle helse- og miljømessige aspekter knyttet til arbeidslivet. Frank var opptatt av uetisk forretningsdrift, krav til kvalifikasjon og fagkompetanse. Franks Becks kommentarer og ytringer lyste alltid kunnskap, ikke kun relatert til arbeidsmiljø og det teknisk/ miljømessige, men han fremstod med dyp innsikt i de sosiokulturelle mekanismene som styrer livet på en arbeidsplass. Slik innsikt og kompetanse er i dag sjelden vare.
Frank Beck har gått bort. Frank Beck var en fagmann og en personlighet utenom det vanlige og utover det forventede. Han har satt spor etter seg i det norske fagmiljøet for helse, miljø og sikkerhet. Det er mange fagfolk i Norge som har møtt Frank Beck, latt seg inspirere og motivere. Frank Beck vil bli savnet i fagmiljøene som den fagmann han var og utfra hans menneskelige karakter. Minnet av Frank Beck vil leve videre.
Vi lyser fred over hans minne.