Den nye sko­len i Tvede­strand bør he­te Knud Knud­sen vi­dere­gå­en­de sko­le

Agderposten - - MENINGER - Pro­fes­sor em. Ernst Hå­kon Jahr, Uni­ver­si­te­tet i Ag­der Fyl­kes­tings­med­lem Jan Kløv­stad, Aust­re Mo­land Pro­fes­sor em. Arne Torp, Uni­ver­si­te­tet i Oslo

In­nen­for det om­rå­det som i dag er Tvede­strand kom­mu­ne fan­tes et im­po­ne­ren­de skole­mil­jø på 1800-tal­let. Her var skole­man­nen A. M. Feragen (1818-1912) virk­som i det mes­te av li­vet. Dess­uten er den per­sonen som i his­to­risk per­spek­tiv nok har be­tydd mest for ut­vik­lin­ga av det som i dag he­ter den vi­dere­gå­en­de sko­len født i det­te om­rå­det, nem­lig hus­manns­søn­nen Knud Knud­sen (1812-1895), som voks­te opp på plas­sen Hest­ha­gen un­der Holt preste­gård.

Når det nå snart skal inn­vies en ny og tids­mes­sig vi­dere­gå­en­de sko­le i det­te om­rå­det, vil­le det i tråd med det som ofte er prak­sis med navn­gi­ving i vår tid va­ere na­tur­lig å vel­ge et navn som hed­rer en per­son med his­to­risk til­knyt­ning til det om­rå­det som sko­len skal be­tje­ne. Den nye sko­len lig­ger idyl­lisk til ved det lil­le van­net Mjå­vann og får dess­uten en av­de­ling på den nå­va­eren­de Holt land­bruks­sko­le. Den vil også bli en vi­dere­gå­en­de sko­le som ut fra geo­gra­fisk plas­se­ring vil va­ere et na­tur­lig valg for ele­ver fra et ve­sent­lig stør­re om­rå­de enn bare da­gens Tvede­strand kom­mu­ne, bl.a. hele Ve­gårs­hei og Åm­li og dess­uten øst­li­ge de­ler av Aren­dal kom­mu­ne. Sko­len bør av den grunn unn­gå et navne­valg som en­ty­dig fram­he­ver at den hø­rer til i Tvede­strand.

De fles­te sko­ler i Nor­ge har navn som vi­ser til geo­gra­fisk plas­se­ring. Men i de sei­ne­re åra har det blitt sta­dig van­li­ge­re å vel­ge navn som gir en iden­ti­tet som er vik­tig for den lo­ka­le el­ler na­sjo­na­le og his­to­ri­en. Re­la­tivt fers­ke ek­semp­ler fra Ag­der-fyl­ke­ne er Ei­lert Sundt vi­dere­gå­en­de sko­le i Far­sund (etter sam­funns­fors­ke­ren Ei­lert Sundt (1817-1875) og Sam Ey­de vi­dere­gå­en­de sko­le i Aren­dal (etter in­du­stri­man­nen Sam Ey­de (1866-1940).

Et­ter­som per­sonen Knud Knud­sen i dag tro­lig er langt mind­re kjent på Ag­der enn for ek­sem­pel Sam Ey­de, kan det va­ere på sin plass å si noen ord om hvor­for ak­ku­rat Knud Knud­sen er et godt navn på en ny vi­dere­gå­en­de sko­le.

Den mest om­fat­ten­de ar­gu­men­ta­sjo­nen for det­te fin­nes i lek­tor og fag­bok­for­fat­ter dr.philos. Egil Bør­re John­sens sto­re og pris­løn­te bio­gra­fi om Knud Knud­sen, med tit­te­len Unorsk og norsk (Bok­byen for­lag 2007). Knud­sen var det mes­te av yr­kes­li­vet over­la­erer (dvs. lek­tor) ved Kate­dral­sko­len i Kris­tia­nia, og var dess­uten kjent som en av de vik­tigs­te del­ta­ker­ne i de­batt om sko­le og språk fra ca. 1840 og fram til han døde i 1895.

Knud­sen var ikke bare la­erer. Han var også en av de iv­rigs­te fag­lit­te­ra­ere for­fat­ter­ne på 1800-tal­let. John­sen nev­ner i bio­gra­fi­en ikke mind­re enn 20 tit­ler på stør­re og mind­re bø­ker fra Knud­sens hånd, og der­et­ter leg­ger han til at der­som «vi ser avi­ser, tids­skrif­ter og bla­der un­der ett, spørs det om noen norsk for­fat­ter over­ho­det har skre­vet fle­re ar­tik­ler om språk og sko­le». (John­sen 2006 s. 418).

I John­sens bio­gra­fi fram­he­ves 1869 som et vik­tig vende­punkt i Knud­sens kar­rie­re som språk­mann og skole­po­li­ti­ker.

Det er na­tur­lig å bru­ke året 1869 som et skil­le for­di Stor­tin­get det året ved­tok Hart­vig Nis­sens for­slag til ny skole­lov [«Lov om of­fent­li­ge Sko­ler for den høi­ere Al­men­dan­nel­se», dvs. den høy­ere sko­len]. Den­ne lo­ven var ikke bare for­met i Knud Knud­sens ånd, den ble også frem­met og rea­li­sert tak­ket va­ere over­la­ere­rens ak­ti­ve med­virk­ning. Han var ikke len­ger et om­stridt ut­skudd ved ho­ved­sta­dens pre­sti­sje­sko­le, men frem­sto etter hvert som en la­erer for hele na­sjo­nen. Den la­tin­sk­o­len han for førs­te gang stif­tet be­kjent­skap med i Aren­dal, for­met han om til en norsk-klas­sisk le­ge­ring. Det norsk­dans­ke språ­ket han strev­de med inn­til sis­te ånde­drag, ble med ti­den også en le­ge­ring i hans ånd.

Egil Bør­re John­sen: Unorsk og norsk, 2006 s. 270

Året 1869 mar­ke­rer sam­ti­dig et høyde­punkt i den så­kal­te språk­li­ge skan­di­na­vis­men, dvs. ar­bei­det for å na­er­me skrive­må­ten i de to skan­di­na­vis­ke skrift­språ­ka som ek­sis­ter­te på den tida, nem­lig svensk og dansk, med­reg­net norsk-dansk. 1869 ble det nem­lig holdt et rett­skri­vings­møte i Stock­holm, der en vil­le prø­ve å min- ske av­stan­den mel­lom de skan­di­na­vis­ke skrift­språ­ka slik at det skul­le bli let­te­re for folk å lese lit­te­ra­tur på nabo­språ­ket i ori­gi­nal språk­form. Blant de nors­ke re­pre­sen­tan­te­ne på det­te mø­tet var den ene Nor­ges mest be­røm­te for­fat­ter, nem­lig Hen­rik Ib­sen, og den and­re var den per­sonen som had­de mar­kert seg som den mest iher­di­ge til­hen­ge­ren av skan­di­na­visk språk­sam­ar­beid, nem­lig over­la­erer Knud Knud­sen. Fle­re av for­sla­ga fra det­te mø­tet, som alle var i Knud­sens ånd, er i dag for lengst gjen­nom­ført i alle skan­di­na­vis­ke språk; det gjel­der bl.a. den «svens­ke» bok­sta­ven å, som i dag bru­kes også i Dan­mark og Nor­ge i ste­det for aa og små for­bok­sta­ver i sub­stan­tiv (jf. dansk-norsk skrive­måte på 1800-tal­let et «Aar», mot mo­der­ne skrive­måte i alle skan­di­na­vis­ke språk «år»). Knud­sen var til dels gans­ke kon­tro­ver­si­ell i sam­ti­da, slik det gjer­ne er med folk som lan­se­rer nye ide­er som bry­ter med det til­van­te.

Det inn­så også Hen­rik Ib­sen, som send­te hil­sen til Knud Knud­sen på åtti­års­da­gen:

Ka­ere herr over­la­erer Knud­sen!

Mod­tag her­ved min hjer­te­ligs­te og aer­bø­digs­te lyk­ønsk­ning i an­led­ning af fød­sels­da­gen og der­hos en varm tak for den sprog­li­ge vaek­kel­se, jeg i så vae­sent­ligt mon skyl­der De­res iha­er­di­ge, ut­ra­et­te­li­ge virk­som­hed.

De­res hen­giv­ne Hen­rik Ib­sen.

Det er un­der­teg­ne­des over­be­vis­ning at in­gen en­kelt­per­son i Nor­ge har for­tjent bed­re å få sitt navn knyt­tet til en vi­dere­gå­en­de sko­le enn Knud Knud­sen. Om Ivar Aa­sen kan kal­les ny­nors­kens far, så kan Knud Knud­sen med stor rett be­trak­tes bå­de som bok­må­lets og den vi­dere­gå­en­de sko­lens far. Det­te viss­te lek­tor og his­to­ri­ker Øy­vind Bjor­vatn (1931-2015), som i en manns­al­der ar­bei­det ved den vi­dere­gå­en­de sko­len i Tvede­strand sva­ert godt, og Bjor­vatn kjem­pet også i man­ge år en dra­be­lig kamp for at en ny vi­dere­gå­en­de sko­le bur­de få navn etter ånds­kjem­pen Knud­sen. Men Bjor­vatn døde dess­ver­re for tre år si­den slik at hans stem­me ikke len­ger hø­res. Vi fø­ler oss kal­let til å føre den­ne kam­pen vi­de­re.

Vi me­ner at det nep­pe noen gang har va­ert så ster­ke ar­gu­men­ter for å kal­le opp en vi­dere­gå­en­de sko­le etter en en­kelt­per­son som i det­te til­fel­let. Det drei­er seg her nem­lig om en mann som hele sitt yr­kes­ak­ti­ve liv ar­bei­det in­nen­for det skole­sla­get som i dag kal­les vi­dere­gå­en­de sko­le, og som på­vir­ket ut­vik­lin­ga bå­de av sko­len og det do­mi­ne­ren­de skrift­språ­ket i Nor­ge ster­ke­re enn tro­lig noen an­nen en­kelt­per­son. Hans utret­te­li­ge ar­beid for å ska­pe en bed­re sko­le i Nor­ge og for å gjø­re norsk skrift­språk til et enda bed­re red­skap for tan­ken, er noe som kan in­spi­re­re oss den dag i dag.

I 2019 er det alt­så 150 år si­den 1869, da Knud­sen bå­de med­vir­ket til ut­for­ming av den lo­ven som la grunn­la­get for det som etter hvert er blitt da­gens vi­dere­gå­en­de sko­le, og del­tok på det skan­di­na­vis­ke rett­skri­vings­mø­tet i Stock­holm. En pas­sen­de 150-års­fei­ring av Knud­sens inn­sats bå­de for norsk sko­le og norsk språk kan der­for va­ere at fyl­kes­tin­get gir den nye vi­dere­gå­en­de sko­len ved Mjå­vann nav­net Knud Knud­sens vi­dere­gå­en­de sko­le.

KJAERT BARN: Det er man­ge me­nin­ger om nav­net på den nye vi­dere­gå­en­de sko­len i Tvede­strand, her fra kom­mu­nens il­lust­ra­sjon. For­fat­ter­ne bak det­te inn­leg­get har en klar an­be­fa­ling. Inn­felt: Por­trett av Knud Knud­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.