Agderposten

Historiske årbøker på løpende bånd

-

Aldrig har nordmaend vist større mot i kamp, end de som uvaebnet drog ut i verdenskri­gens farer. De gav sig ikke ut for helter, men fortsatte sin levevei, hvor skibet end blev sendt, vel vitende at deres flag var det mest utsatte på havet, og at Norge ikke kunde beskytte dem mot overlast der ute på sjøen.

Sitat fra artikkelen Sjømandens jammer og død

Tiden er kommet for de lokale historiela­genes årbøker.

Spennende lesning for oss som er interesser­t i liv og levnet fra en svunnen tid. I dag presentere­r vi tre av dem.

Lagene takker for alle bidrag og innspill som kommer inn.

Aust-Agder-Arv blir utgitt av Aust-Agder museum og arkiv - KUBEN, og dekker hele fylket, og det er Anne-Tone Aanby som står som redaktør av publikasjo­nen.

I denne utgaven tar hun sammen med Håkon Haugland for seg andre halvpart av 1700-tallet som i Arendals historie blir kalt «Rederinnen­es tidsalder».

Mektige damer. Her setter de søkelyset på hvem disse kvinnene var, hvilke rettighete­r de hadde og hvordan de styrte sine handelshus. De retter søkelyset mot to sentrale kvinner, Ellen Jakobsdatt­er og hennes datter Cathrine Elisabeth som i den tiden styrte et av byens mektigste handelshus.

I artikkelen kan vi lese at borgerskap­et i Arendal var en elite som er interessan­t i nasjonal sammenheng. Arendal var som kjent landets viktigste sjøfartsby, og de store handelshus­ene dominerte.

På slutten av 1700-tallet var hele sju av de tolv største handelshus­ene styrt av kvinner.

Som enker hadde de en formell rett til å styre handelshus­ene. Men det spesielle var at kvinnene også var de reelle lederne og skrev selv under på dokumenter.

Og disse kunne bruke makta si. De overlot ikke ansvaret til en sønn og de lot seg heller ikke friste med en rask gjengifte for å få en ny leder inn i firmaet.

Nei, madammene styrte sine hus selv, og de gjorde det så godt at tiden på slutten av 1700-tallet ble omtalt som «de unge enkenes tid».

Disse kvinnene satte spor etter seg i historien. De hadde klare ambisjoner med lederskap og økonomisk makt, og de framtrer som kunnskapsr­ike, men nådeløse forretning­skvinner.

De deltok i et arbeidsliv som var mannsdomin­ert, men hadde fått opplaering i det familiedre­vne handelshus og laert om mannfolken­es måte å drive handel på.

Kystens landsteder. Bokas første artikkel er skrevet av Hilde L. Austarheim, og tar for seg gamle landsteder i Arendal.

Hun ser på landsteden­es forbilder og betydning, både som markører for borgerskap­ets sosiale posisjon og også når det gjelder byutviklin­g. Spennende er også det familiaere og dramatiske aspekteret som blir trukket inn i dette fenomenet.

Disse landsteden­e ble anlagt i utkanten av byen og rundt på øyene omkring. Det var staselige bygg med flotte prydhager og praktfulle parkanlegg. Mange av disse består fremdeles, men flere ble revet og noen brant.

I siste halvdel av 1800-tallet ble de bygget som sveitservi­llaer. Det mest markante av disse var kanskje Nystuen på Havstad med sitt tårnbygg, som forresten i disse dager har fått tårnet tilbake.

Skolene i Aust-Agder. Også striden om allmueskol­en i Nedenes amt i 1827 må nevnes. Her tar Marte Hommerstad for seg de tre supplikker som ble sendt til Stortinget i forbindels­e med den nye proposisjo­nen til lov om allmueskol­e, og i denne artikkelen forteller hun om skolegang og kunnskap som ble vurdert på forskjelli­ge måter i ulike deler av Nedenes, i kystbygden­e mellom Holt og Tromøy, i Vegusdal og i Setesdal.

Sjøfart.

Knut Flovik Thoresen tar for seg Aust-Agders flåte under første verdenskri­g, og av «nyere» sjøfartshi­storie forteller Yngve Schulstad Kristensen og Gaute Christian Molaug om mytteriet på selfangsku­ta DS «Ora» som skjedde i 1937.

Politimest­eren i Arendal mottok et telegram fra kapteinen på selfangsts­kuta, og denne kapteinen forlangte at skipets mannskap ble tiltalt og straffet for haerverk og sabotasje.

«Ora-ekspedisjo­nen» hadde hatt som mål å finne nye jaktmarker for norsk selfangst, men endte i konflikt, økonomisk fiasko og anklager om mytteri. Her var Ivar Knudsen fra Tromøy førstereis­gutt. Kun 16 år gammel la han ut på sin selfangste­kspedisjon som markerte slutten for sørlandsk ishavsfang­st.

Alt i alt en variert årbok hvor de fleste som er interesser­t i historie vil finne interessan­t lesing.

Redaksjone­n har for 2018 bestått av Hilde L. Austarheim, Kristoffer Vadum, Kyrre Thorsnes og Anne Tone Aanby fra KUBEN pluss Anne Marie Holm-Olsen fra Aust-Agder Museums- og Arkivlag.

 ??  ??
 ?? ALLE BILDENE ER HENTET FRA BOKEN. ?? SKOLENE I AUST-AGDER: Her ser vi Holt fastskole, også kjent som Feragensko­len. Denne ble bygget i 1817.
ALLE BILDENE ER HENTET FRA BOKEN. SKOLENE I AUST-AGDER: Her ser vi Holt fastskole, også kjent som Feragensko­len. Denne ble bygget i 1817.
 ??  ??
 ??  ?? MINEBØSSEN: Denne ble innviet i 1920 og fungerte som en innsamling­sbøsse til inntekt for krigsskadd­e sjøfolk og til de etterlatte av de som mistet livet under krigen.
MINEBØSSEN: Denne ble innviet i 1920 og fungerte som en innsamling­sbøsse til inntekt for krigsskadd­e sjøfolk og til de etterlatte av de som mistet livet under krigen.
 ??  ?? DS ORA: I midten står Ivar Knudsen fra Tromøy. Han var 16 år og førstereis­gutt da skipet la ut på sin dramatiske selfangste­kspedisjon.
DS ORA: I midten står Ivar Knudsen fra Tromøy. Han var 16 år og førstereis­gutt da skipet la ut på sin dramatiske selfangste­kspedisjon.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway