His­to­ris­ke år­bø­ker på lø­pen­de bånd

Agderposten - - HELG -

Ald­rig har nord­ma­end vist stør­re mot i kamp, end de som uvaeb­net drog ut i ver­dens­kri­gens fa­rer. De gav sig ikke ut for hel­ter, men fort­sat­te sin leve­vei, hvor ski­bet end blev sendt, vel vi­ten­de at de­res flag var det mest ut­sat­te på ha­vet, og at Nor­ge ikke kun­de be­skyt­te dem mot over­last der ute på sjø­en.

Si­tat fra ar­tik­ke­len Sjø­man­dens jam­mer og død

Ti­den er kom­met for de lo­ka­le his­to­rie­la­ge­nes år­bø­ker.

Spen­nen­de les­ning for oss som er in­ter­es­sert i liv og lev­net fra en svun­nen tid. I dag pre­sen­te­rer vi tre av dem.

La­ge­ne tak­ker for alle bi­drag og inn­spill som kom­mer inn.

Aust-Ag­der-Arv blir ut­gitt av Aust-Ag­der museum og ar­kiv - KUBEN, og dek­ker hele fyl­ket, og det er An­ne-Tone Aan­by som står som re­dak­tør av pub­li­ka­sjo­nen.

I den­ne ut­ga­ven tar hun sam­men med Hå­kon Haug­land for seg and­re halv­part av 1700-tal­let som i Aren­dals his­to­rie blir kalt «Re­der­in­ne­nes tids­al­der».

Mek­ti­ge da­mer. Her set­ter de søke­ly­set på hvem dis­se kvin­ne­ne var, hvil­ke ret­tig­he­ter de had­de og hvor­dan de styr­te sine han­dels­hus. De ret­ter søke­ly­set mot to sen­tra­le kvin­ner, El­len Ja­kobs­dat­ter og hen­nes dat­ter Ca­thri­ne Elisabeth som i den ti­den styr­te et av by­ens mek­tigs­te han­dels­hus.

I ar­tik­ke­len kan vi lese at bor­ger­ska­pet i Aren­dal var en eli­te som er in­ter­es­sant i na­sjo­nal sam­men­heng. Aren­dal var som kjent lan­dets vik­tigs­te sjø­farts­by, og de sto­re han­dels­hu­se­ne do­mi­ner­te.

På slut­ten av 1700-tal­let var hele sju av de tolv størs­te han­dels­hu­se­ne styrt av kvin­ner.

Som en­ker had­de de en for­mell rett til å sty­re han­dels­hu­se­ne. Men det spe­si­el­le var at kvin­ne­ne også var de re­el­le le­der­ne og skrev selv un­der på do­ku­men­ter.

Og dis­se kun­ne bru­ke mak­ta si. De over­lot ikke an­sva­ret til en sønn og de lot seg hel­ler ikke fris­te med en rask gjen­gif­te for å få en ny le­der inn i fir­ma­et.

Nei, ma­dam­me­ne styr­te sine hus selv, og de gjor­de det så godt at ti­den på slut­ten av 1700-tal­let ble om­talt som «de unge en­ke­nes tid».

Dis­se kvin­ne­ne sat­te spor etter seg i his­to­ri­en. De had­de kla­re am­bi­sjo­ner med le­der­skap og øko­no­misk makt, og de fram­trer som kunn­skaps­rike, men nåde­løse for­ret­nings­kvin­ner.

De del­tok i et ar­beids­liv som var manns­do­mi­nert, men had­de fått opp­la­e­ring i det fa­mi­lie­drev­ne han­dels­hus og la­ert om mann­fol­ke­nes måte å dri­ve han­del på.

Kys­tens land­ste­der. Bo­kas førs­te ar­tik­kel er skre­vet av Hil­de L. Austar­heim, og tar for seg gam­le land­ste­der i Aren­dal.

Hun ser på land­ste­de­nes for­bil­der og be­tyd­ning, bå­de som mar­kø­rer for bor­ger­ska­pets so­sia­le po­si­sjon og også når det gjel­der by­ut­vik­ling. Spen­nen­de er også det fa­mi­lia­ere og dra­ma­tis­ke as­pek­te­ret som blir truk­ket inn i det­te fe­no­me­net.

Dis­se land­ste­de­ne ble an­lagt i ut­kant­en av byen og rundt på øy­ene om­kring. Det var sta­se­li­ge bygg med flot­te pryd­ha­ger og prakt­ful­le park­an­legg. Man­ge av dis­se be­står frem­de­les, men fle­re ble re­vet og noen brant.

I sis­te halv­del av 1800-tal­let ble de byg­get som sveit­ser­vil­la­er. Det mest mar­kan­te av dis­se var kan­skje Nystu­en på Hav­stad med sitt tårn­bygg, som for­res­ten i dis­se da­ger har fått tår­net til­ba­ke.

Sko­le­ne i Aust-Ag­der. Også stri­den om all­mue­sko­len i Ne­de­nes amt i 1827 må nev­nes. Her tar Mar­te Hom­mer­stad for seg de tre sup­plik­ker som ble sendt til Stor­tin­get i for­bin­del­se med den nye pro­po­si­sjo­nen til lov om all­mue­sko­le, og i den­ne ar­tik­ke­len for­tel­ler hun om skole­gang og kunn­skap som ble vur­dert på for­skjel­li­ge må­ter i uli­ke de­ler av Ne­de­nes, i kyst­byg­de­ne mel­lom Holt og Trom­øy, i Ve­gus­dal og i Se­tes­dal.

Sjø­fart.

Knut Flo­vik Thore­sen tar for seg Aust-Ag­ders flå­te un­der førs­te ver­dens­krig, og av «ny­ere» sjø­farts­his­to­rie for­tel­ler Yng­ve Schul­stad Kris­ten­sen og Gau­te Chris­ti­an Mo­laug om myt­te­ri­et på sel­fangs­ku­ta DS «Ora» som skjed­de i 1937.

Po­liti­mes­te­ren i Aren­dal mot­tok et te­le­gram fra kap­tei­nen på sel­fangst­sku­ta, og den­ne kap­tei­nen for­lang­te at ski­pets mann­skap ble til­talt og straf­fet for haerverk og sa­bo­ta­sje.

«Ora-eks­pe­di­sjo­nen» had­de hatt som mål å fin­ne nye jakt­mar­ker for norsk sel­fangst, men end­te i kon­flikt, øko­no­misk fias­ko og an­kla­ger om myt­te­ri. Her var Ivar Knud­sen fra Trom­øy første­reis­gutt. Kun 16 år gam­mel la han ut på sin sel­fangsteks­pe­di­sjon som mar­ker­te slut­ten for sør­landsk is­havs­fangst.

Alt i alt en va­riert år­bok hvor de fles­te som er in­ter­es­sert i his­to­rie vil fin­ne in­ter­es­sant le­sing.

Re­dak­sjo­nen har for 2018 be­stått av Hil­de L. Austar­heim, Kris­tof­fer Va­dum, Kyr­re Thors­nes og An­ne Tone Aan­by fra KUBEN pluss An­ne Ma­rie Holm-Ol­sen fra Aust-Ag­der Mu­se­ums- og Ar­kiv­lag.

ALLE BIL­DE­NE ER HEN­TET FRA BO­KEN.

SKO­LE­NE I AUST-AG­DER: Her ser vi Holt fast­sko­le, også kjent som Feragen­sko­len. Den­ne ble byg­get i 1817.

MINEBØSSEN: Den­ne ble inn­viet i 1920 og fun­ger­te som en inn­sam­lings­bøs­se til inn­tekt for krigs­skad­de sjø­folk og til de etter­lat­te av de som mis­tet li­vet un­der kri­gen.

DS ORA: I midt­en står Ivar Knud­sen fra Trom­øy. Han var 16 år og første­reis­gutt da ski­pet la ut på sin dra­ma­tis­ke sel­fangsteks­pe­di­sjon.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.