Tanker om Granestua
– I Agderposten 1. desember er Granestua viet hele seks sider. Det er den vel verd. Den har nå passert 70 år, for ikke å si 71. Den ble offisielt åpnet 1. nyttårsdag 1948.
Hvorfor det ikke skjedde før vet jeg ikke. Jeg overnattet der allerede i månedsskiftet april-mai i 1947 – på tur med skigruppa i Grane. Vi tok buss fra byen til Longum, hvor vi tok beina fatt. På Skjaevestad var det slutt på bilveien. Under stø ledelse av Erik Espeland Halvorsen fulgte flokken på fem-seks gutter den gamle kjerreveien til der vi dreide til venstre inn mot Granestua. Kjerreveien fortsatte den gang videre til Bjornes og helt opp til Fjaerbu, og det er fortsatt lett å finne rester av den.
Vi spiste selvsagt pølser i fleng, men det jeg husker best fra turen var en temmelig hissig ordveksling, på selveste søndags formiddag, mellom Aage Brekke og Alf Hedberg (begge nevnt i Agderpostens artikkel) om hvor en del jord og grus som lå naer trappa opp til hoveddøra midt på bygget skulle flyttes. Det var Brekke som styrte trillebåra, men ikke slik Hedberg ønsket det!
Å skrive at «før var stua en liten brakke» er urettferdig mot dem som sto for arbeidet i 1946–47.
Den «lille brakka» står der faktisk ennå, med peisestue og kjøkken slik som da hytta ble åpnet. Andre tilbygg kom til etter hvert, blant annet er kjøkkenet utvidet.
Fra 1947 til jeg overnattet der siste gang rundt 1960, var det 26 køyeplasser, fordelt på to lange, smale rom over peisestua. Kanskje er de slik enda.
Brakkebegrepet brukes ifølge ildsjel Per R. Spieler fordi dette opprinnelig var en tyskerbrakke.