Mindre forskjeller

Skolemat er god velferdspolitikk. Det metter magen, gjør hodet klarere og utjevner sosiale forskjeller. Selv om vi over lang tid har bygget opp gode velferdsordninger i Norge, kan vi ikke stoppe opp og tro vi er i mål. Så lenge folks hverdag kan bli enklere, eller noen grupper faller utenfor, er det rom for sterkere felleskap.

Men gode fellesskapsløsninger kommer ikke av seg selv, de må skapes. KrF fortjener honnør for å ha satt det på dagsordenen i budsjettforhandlingene. Men vi tror ikke 83 kroner mer i måneden gjennom barnetrygden er det som gir mest felleskap for pengene. I stedet vil vi få en slutt på at Norge er annerledeslandet uten skolemat. Norge er et av få land i Europa, som ikke har skolematordning.

Én av ti 6.klassinger møter til første skoletime på tom mage. På videregående skole er det hele én av fire som dropper frokosten. I april la SSB frem tall som viste at 10,3 prosent av alle barn nå vokser opp i hjem med vedvarende lavinntekt. Disse opplever forskjellene på kroppen. Mest tydelig blir det i lunsjpausen på skolen, hvis de mangler mat hjemmefra. Hver dag sitter tusenvis av barn på norske skoler uten mat i magen. Vi kjenner alle til den laereren så gjerne vil hjelpe, og som har knekkebrød i skuffen. Men dette er tross alt ikke laerernes ansvar, det burde vaere en oppgave for felleskapet. Derfor setter vi midler til både mat og administrasjon av ordningen. Mange kommuner er i gang med dette allerede, og det finnes ulike lokale løsninger.

For et parti som ønsker sterkere felleskap og mindre forskjeller, er dette en god investering. Fremfor å øke barnetrygden ønsker Arbeiderpartiet å styrke fellesskapsløsningene, og innføre en skolematordning i hele grunnskolen fra høsten 2019, med en egenandel på inntil 6 kroner per måltid, og med skjermingsordninger for de som har dårlig råd. Det gir bedre laering, bedre helse og mindre forskjeller, i tillegg til at det vil gjøre familiehverdagen litt enklere for alle foreldre. (Innlegget er forkortet. Red.)