Politikere tror at dommere setter skyldige voldtektsmenn fri. Nå vil de ta grep. Igjen.

▶De som mener våre topp-politikere er så hardhudede at de klarer å holde seg oppreist uten ryggrad, tar nok minst femti prosent feil. Det er ofte andre grunner til at vi tidvis kan se dem svaie kraftig når det stormer der ute. Slik det er i spørsmålet om straff for voldtekt. Barometeret synker fortsatt, etter at blant annet VG fortjenstfullt har påvist hvor vanskelig det er for ofrene å nå frem i voldtektssaker. Få politietterforskninger ender med tiltale, og få domfelles. Ifølge avisen var det i Agder bare 13 prosent av de ferdig etterforskede voldtektssakene som i perioden 2015–2017 i det hele tatt endte opp med tiltale. Vi her sør ligger også lavere enn landsgjennomsnittet.

▶Rystede politikere viser handlekraft, og noen starter med domstolene. Høyre er blant partiene som krever flere skyldige dømt, og har fått det for seg at dette oppnås ved å redusere minstestraffen for voldtekt. En minstestraff som en annen årgang handlekraftige politikere hevet fra to til tre års fengsel så sent som i 2010. Tankegangen er nå at nedre strafferamme ble satt for strengt, og at dommerne i enkelte saker heller velger å frifinne skyldige voldtektsmenn enn å gi dem minst tre år bak murene. Høyres forslag skal angivelig tas med inn i regjeringsforhandlingene, men det er allerede signalisert motbør, blant annet fra KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

▶Vi har tillit til at våre dommere ikke er så prinsippløse som Høyre og dets justispolitiske talsperson, Peter Christian Frølich, vil ha det til. Selv om mange dommere nok stiller seg hoderystende til bestemmelsen om minstestraff, må vi tro at voldtektsmenn felles der skyld er bevist. Det er uansett ingen rettsstat verdig å innføre endringer for å oppnå at flere dømmes. Politikere som til enhver tid lar de fremherskende vinder blåse rett inn i vår strafferettspleie, bør besinne seg. ▶Denne gang kan det likevel føre noe godt med seg. Vi støtter Høyres forslag om å senke minstestraffen, men av andre grunner enn de Frølich vektlegger. Den viktigste er at minstestraff ofte er en uheldig båndlegging av våre domstoler. I motsetning til politikerne, som gjerne gir bestemmelser som behandler ulike saker likt, kan ikke dette gjelde våre dommere. I rettssystemet er det et grunnleggende prinsipp at like saker skal behandles likt, men ulike saker ulikt. Det kan vanskelig skje med en firkantet og tabellarisk straffutmåling.

▶Høyres forslag bør derfor få gjennomslag. Selv om utgangspunktet er som galest – kan det altså vise seg at resultatet ikke bare blir som originalest, men faktisk også ganske så bra.