GPS-veiprising er et godt veivalg
Ien kronikk i Dagsavisen tidligere denne måneden erklaerte direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, at han og tilsynet mener personvernutfordringene knyttet til satellittbasert veiprising – såkalt GPS-veiprising – vil vaere mulig å løse. Datatilsynets direktør gikk sågar så langt som til å anbefale et slik fremtidig veiprisingssystem. Samferdselsdepartementet er i gang med en utredning om veiprising, men foreløpig kun for tungtransporten. Datatilsynets direktør tar imidlertid til orde for at Stortinget bør sette ned et utvalg som skal utrede en helt ny løsning for veiprising som også omfatter personbiltrafikken, men forutsetter at den må ivareta personvernet.
leverte allerede i fjor høst et representantforslag der partiet foreslår at Stortinget ber regjeringen utrede og planlegge innføring av satellittbasert veiprising. Venstres Abid Raja har uttalt at også Venstre ønsker å erstatte bompenger med veiprising så snart personvernutfordringene er ivaretatt. Det kom signaler om at KrF og Venstre ville forsøke å få inn formuleringer om dette i den nye regjeringsplattformen, men noe konkret blir ikke nevnt i denne.
bilorganisasjonene har en god stund vaert enige om at satellittbasert veiprising er å foretrekke fremfor dagens system med et stadig voksende bompengesystem. Antallet bomstasjoner rundt omkring i kongeriket har passert 250, og det lå i fjor an til ytterligere 100 nye innkrevingspunkter dersom alle nye prosjekter blir vedtatt. Dermed vil også inntektene øke – eller utgiftene for bilistene, fra dagens cirka 3,6 milliarder kroner på landsbasis, til over 4 milliarder, ifølge en beregning Dagens Naeringsliv har gjort.
flere peker på at GPS-veiprising vil vaere et mer rettferdig system, som kan erstatte både dagens bomstasjoner og etter hvert også årsavgiften som i dag er lik uavhengig av hvor mye du kjører. Og kanskje også drivstoffavgiften.
er det – som også datatilsynets direktør påpeker – en del personvernutfordringer som må løses før et slikt nytt veiprisingssystem kan aksepteres innført. Her står prinsippet om at man skal registrere så lite data som mulig, såkalt dataminimalisering, svaert sentralt. Et slikt nytt system må allerede fra designfasen bygge personvern inn som en integrert del.
annen mulighet er at kjøretøyene utstyres med en anonym, digital «lommebok» som belastes fortløpende mens man kjører, uten at systemet registrerer nøyaktig hvor man kjører. Det bør slås ettertrykkelig fast, gjerne i lovverk, at data som registreres i disse nye systemene kun kan brukes til ett formål, nemlig å beregne hvor mye vi skal betale for bilkjøringen. Dette må kunne kombineres med automatisk sletting av data – etter samme prinsipp som i dag skjer med bombrikkedata.
vil også et slikt nytt system for veiprising, kunne bli «en redningsplanke». Vi har på denne plass kritisert de to store bystyrepartiene i Arendal; Høyre og Arbeiderpartiet, som begge har erklaert at de går mot innføring av bomring rundt Arendal by de neste fire årene. Agderposten har betegnet disse punktene i lokalpartienes programmer som populistiske feilgrep. Vi har pekt på at det ikke finnes andre alternativer til å skaffe en lokal medfinansiering til fremtidige, statlige «bymiljøpakker», som skal sikre bygging av nye lokalveier, gang- og sykkelveier – og et subsidiert busstilbud. Med mindre man da skal ta pengene fra driftsbudsjettene, i konkurranse med omsorg og skole.
tro at staten betaler hele regningen, vil vaere som å tro på julenissen. Det samme vil det vaere å tro at den totale avgiftsbelastning for bilistene vil bli mindre med en teknologisk nyvinning som gpsveiprising.