Eimen fra vedlasset er dessverre ikke borte fra inngangen til rådhuset i Grimstad
For femten år siden tømte en innbygger et vedlass foran inngangen til Grimstad rådhus. En handling med klar kommunikasjon om opplevd urett og kritikkverdige forhold. Eimen fra vedlasset har dessverre ikke forduftet.
Etiske retningslinjer og åpenhet (2008) var medisinen som skulle skape frisk luft. Retningslinjer og opplaering skulle gjøre kommunen til en foregangskommune for offentlige anskaffelser (ordføreren, 2010).
Det var mye «viten og vilje» i Robek-perioden for å rydde i økonomi og dårlig praksis og sette kommunen på rett kurs med gode verdier. To av de mest sentrale på administrativ side i oppryddingsarbeidet for en mer åpen, redelig og økonomisk drivverdig kommune var tidligere økonomisjef Helge Moen og undertegnede. Vi har begge årelang erfaring og mye kompetanse om kommunens utfordringer. Begge varslet, uavhengig av hverandre, i 2016 og 2017 om økonomiske uregelmessigheter og praksis langt på siden av lov og etiske retningslinjer.
Jeg samarbeidet mye med tidligere ordfører Hans Antonsen i hans periode (2007-2015). Blant annet om regionale saker, kommuneplan, verdier og etikk og antikorrupsjon. På ordførerens siste arbeidsdag (2015) ga han meg et brev fra en ukjent innbygger som han hadde mottatt noen år tidligere. Brevet var skrevet som et eventyr, og hadde overskriften «SKUTA». Det handlet om ugreie forhold høyt oppe i organisasjonen i Grimstad kommune. «Skuta» (kommunen) var på feil kurs. Ordføreren og rådmannen hadde ikke klart å identifisere alle aktører og aktiviteter i «eventyret». Ordføreren ga meg også konkrete eksempler på mulig korrupsjon i kommunen, og ba meg underforstått jobbe videre med antikorrupsjon.
I kommunestyret 29.mars 2016 hadde ordfører Kjetil Glimsdal en etikk-seanse sammen med undertegnede. Målet var å sette etikk på dagsorden i kommunestyrets møter i valgperioden. Overfor kommunestyret fremhevet ordføreren denne setningen i de etiske retningslinjene til Grimstad kommune: «Det er ikke lojalt mot Grimstad kommune å bidra til å skjule kritikkverdige forhold».
En uke etterpå varslet jeg helsekjøpsaken. Jeg fulgte formaningene til mine overordnede, min arbeidsbeskrivelse (antikorrupsjon) og kommunens verdier og etikk.
Jeg har levert tre varsler. Forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven gir føringer for hvordan varsel om kritikkverdige forhold skal saksbehandles. Kommunens etiske retningslinjer sier at «Ethvert varsel medfører undersøkelsesplikt. Den som blir varslet har ansvar for at saken følges opp. Varsleren skal ha tilbakemelding om oppfølging av saken. Dersom de kritikkverdige forholdene ikke blir rettet opp, kan det vaere ønskelig med ekstern varsling».
Mine varsler i helsekjøpsaken er ikke saksbehandlet. Det gjelder også andre alvorlige forhold jeg har meldt fra om. Og det er ikke ryddet opp i forholdene!
Det er tre grunner til at saksbehandling av et varsel skal gjennomføres. Det ene er å undersøke holdbarheten i det som er lagt frem fra varsler om kritikkverdige forhold. Dette skal danne grunnlag for tiltak og eventuelle undersøkelser/gransking. Det andre forholdet handler om ivaretakelse av varsler og andre involverte. Det handler om arbeidsgivers handlingsplikt etter arbeidsmiljølovens kapittel 2 og 4. Arbeidsgiver har plikt til å hindre gjengjeldelser mot varsler og sikre et helsefremmende arbeidsmiljø. Til sist gir saksbehandlingen en mulighet for varsler til å gi utdypende informasjon om de kritikkverdige forholdene og om egen situasjon som varsler.
Rådmannen har ikke satt inn tiltak for å hindre gjengjeldelser. Åtte meldinger om brudd på konfidensialitet har ikke ført til aktivitet fra kommunens side. Rådmannen (og andre) har i halvannet år hevet seg over habilitetsreglene. Hun mener øyensynlig å ha immunitet på dette området. Rådmannen brøt taushetsplikten da erstatningssaken var oppe i desember 2017. Hun fortsetter denne praksisen
med brudd på taushetsplikten i saken som skal opp for kommunestyret 4.februar (PS 19/1).
Ordfører Kjetil Glimsdal går ikke inn på realiteter når han kommenterer dokumentasjon fra meg. Han velger å stemple det med «ikke noe nytt», «udokumenterte påstander» og «beskyldninger». Han bruker makt for å hindre uavhengig undersøkelse av varslene og dokumenterte ulovlige gjengjeldelser etter varsling.
Jeg er part med partsrettigheter i saken kommunestyret skal behandle 4. februar. Rådmannen har ikke tatt kontakt med meg ved utarbeidelse av saken. Ordføreren har heller ikke hatt kontakt med meg. Han sendte forrige uke ut et forslag til vedtak og avslutning på saken til kommunestyrets medlemmer, men syntes ikke en gang det var
et poeng å sende meg en kopi.
Bevisste brudd på lov og regelverk førte til helsekjøpskandalen. Denne praksisen ser ikke ut til å vaere endret blant de øverste lederne i Grimstad kommune.
Fremdeles ligger eimen fra et vedlass over Grimstad kommune.