Forskning kan gjøre at vindmølleparker i sjøen kan vaere et bedre alternativ enn landbaserte vindkraftverk
Det planlegges en rekke nye vindmølleparker i Norge. Resultatet kan bli en storstilt rasering av uberørt natur. Norge er i full gang med å anlegge flere nye vindkraftverk rundt om i landet.
Allerede nå er det anlagt mange vindmølleparker, og el-produksjonen fra disse utgjør om lag 2 % av total energiproduksjonen i Norge. Dette har skjedd i løpet av de aller seneste år, og forholdsvis u-påaktet i våre områder på Agder. Regjeringen har store planer om framtidig vindkraftutbyggingen. Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) er bedt om å legge fram forslag til ei nasjonal ramme for utbygging med sammenfatning av all kunnskap om vindkraft. Dette blir et nyttig verktøy for bedre styring på den videre kraftutbygging. Mer enn 40 analyseområder i Norge skal pekes ut som aktuelle for utbygging. Sammen med kartangivelse skal dette materialet over til Olje og energidepartementet med frist 1. april i år. Et foreløpig forslag skal deretter sendes ut på høring til alle berørte parter, organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner. Etter behandling av høringsuttalelsene regnes det med at en blir stående igjen med 15 – 20 områder. Regjeringens estimat og målsetting er at 10 % av vår totale el - produksjon med dette skal komme fra vindkraft. Det er antydet at det vil kreves 600 nye vindmøller.
Dette må nødvendigvis medføre en betydelig rasering av store arealer uberørt natur, og det i en grad som savne sidestykke i vår tid. Store områder blir omgjort til industriområder med masse vindmøller mer enn 100 m over bakken. I tillegg må det i disse veiløse områdene bygges anleggsveier med høy standard for å frakte fram langt og tungt utstyr. Veier i disse høytliggende og karrige arealene vil ha liten eller ingen nytte verken for skogbruk eller jakt – og friluftsinteresser, ingen liker å vandre i en vindmøllepark. Negativ virkning på fugle- og dyrelivet blir betydelig. Det visuelle må også tillegges vekt. De mer enn 100 m høye mastene må plasseres høyest mulig i terrenget for å oppnå maksimal vindeksponering, og blir dermed synlige på mils avstand som et fremmedelement i naturen.
Økonomien i en massiv utbygging av landbasert vindkraftverk i Norge er også omstridt. For å framskynde og stimulere vindkraftutbyggingen er det innrømmet store økonomiske saerfordeler i forhold til vannkraftverk eller opprusting av eldre vannverk. Vindkraftverk i Norge betaler verken selskapsskatt eller grunnrenteskatt til staten eller naturressursskatt og konsesjonsskatt til kommuner og fylker. I tillegg subsidierer norske strømkunder vindkraft med store beløp ved at vindkraftverk får utstedt grønne sertifikater. Stort sett er det utenlandske selskap som står for utbygging. 15 av 18 anlegg som skal stå ferdig innen 2020 har utenlandske eiere. Anlegg av vindmølleparker vil selvsagt bety en del arbeidsplasser, men bare under en kort anleggsperiode. Senere er det lite behov for arbeidskraft.
Norge har overskudd av elektrisk kraft. Norsk kraftproduksjon i 2017 var på vel 149.000 GWH, herav gikk c. 21.000 GWH til eksport, og kortvarig og tidvis import var ca. 6000 GWH.
Ca. 2 % kom fra vindmøller, og det samme fra søppelforbrenningsanlegg. Norge har et betydelig kraftoverskudd som i et normalår utgjør ca.15.000 GWH. I 2017 var overskuddet vel 17.000 GWH. Allerede i 2006 sa forskere at nedbørsmengdene i Norge ville øke. Det vil medføre mer vann til vannkraftverkene.
En må stille seg undrende til at Norge med overskuddsland på fornybar energi viser så stor iver etter å rasere den norske fjellheimen på denne måten. Det kan virke som krefter i Norge viser overaktivitet for å vaere med på «det grønne skiftet».
Det er viktig å se på andre måter å skaffe mer fornybar elektrisk energi på. I den forbindelse kan det vaere interessant å se på kraftselskapet Lyse som nylig oppgraderte kraftverket Lysebotn 2 – Nord-Europas mest moderne kraftverk – med 2 nye kraftturbiner. Dette gir selskapet 15 % mer energi. Bare denne produksjonsøkningen i Lysebotn 2 tilsvarer 75 % av hele produksjonen på HøgJaeren energipark, som er på 32 vindturbiner. Oppgradering av vannturbiner gir større effekt enn utrulig mange vindmøller. Eventuell statlig stimulans til å modernisere eldre vannkraftverk bør ha vesentlig høyere prioritet enn å angripe store arealer uberørt natur.
Vi er også i en tid hvor mange ser på sjøbaserte vindmølleparker som svaert interessante. Med forskning og utvikling vil plassering av vindmølleparker i sjøen sikkert vaere et bedre alternativ enn landbaserte vindkraftverk, og langt mindre ødeleggende.
Norge behøver ikke å forhaste seg med å skaffe mer fornybar energi. Vi har overskudd, og den gilde og urørte naturen er både på kort og lang sikt en utrulig verdifull ressurs. Europa har mangel på slik natur som Norge kan framby. Verdien av urørt og vakker natur vil komme til å øke.