Nå gjør foreldrene lekseopprør
Foreldrene hadde invitert en rektor med 18 års suksess med delvis leksefri skole til å møte laerere, skoleledere og foreldre. Men så sa skolesjefen nei.
FAU-lederne for Froland barneskole og ungdomsskole, Tor Inge Rasmussen og Margrethe Risdal, står i spissen for hver sin foreldregruppe som ønsker informasjon om hvordan skoler med lite lekser fungerer. De hadde hørt om Digermulen skole i Lofoten, som har 18 års erfaring med delvis leksefri skole.
Elever gjør det bra uten lekser
– Der har det vaert en suksess, elevene er motiverte, tar større ansvar for laering både i og utenfor klasserommet, det er mindre uro og haerverk og de gjør det bra på prøver. Rektor der, Gunnar Aarstein, sa ja til å komme til Froland og fortelle hvordan de jobber, forteller Margrethe Risdal.
Han skulle holde foredrag, og det skulle vaere god tid til å stille spørsmål. Selve foredraget skulle vaere gratis, og ordfører Ove Gundersen hadde lovet at kommunen skulle betale Aarsteins reiseutgifter.
For Gundersen var positiv til besøket, og ville gjerne høre hvilke erfaringer de hadde gjort på Digermulen skole.
Positive signaler
Ordføreren tok det opp med skolesjefen, og fikk vite at hvis møtet kunne skje på en planleggingsdag i laerernes og rektorenes arbeidstid, kunne det vaere aktuelt. Gundersen ga derfor positive signaler til Margrethe Risdal.
Men så kom kontrabeskjeden: Nei, laererne, rektorene og skolesjefen ville ikke møte leksefrirektoren fra nord. Foreldrene kunne bare avlyse møtet med ham.
– Vi ble så skuffet, sier Margrethe Risdal og Tor Inge Rasmussen.
– Hvorfor vil de ikke engang
høre på noen som har erfaringer med dette? Det snakkes så fint om samarbeid mellom skole og hjem. Vi foreldre stiller opp når skolen ber oss. Men når vi for første gang har invitert til noe som vi foreldre tror kunne vaere med å løfte skolen vår, så sier skolesjefen nei. Vi føler det som en grov avvisning. Det er ikke rart at noen foreldre mister lysten til å engasjere seg, sier Risdal.
I stedet innkalte skolesjefen til et møte mellom FAU-lederne og -nestlederne og rektorene på de fire skolene i kommunen. Det skal vaere til mandag, og skal blant annet ta opp samarbeidet mellom skole og hjem og spørsmålet om lekser.
Mener lekser ikke virker
Margrethe Risdal har hatt 11 egne barn, fosterbarn og beredskapshjemsbarn på skolene i Froland.
– Jeg har mye erfaring. Og jeg ser jo at lekser ikke virker. Verken de sterke eller de svake elevene blir flinkere av lekser, mener hun.
Hun peker på forskning som sier det samme – eller nesten det samme: De som blir flinkere av lekser, er jenter fra ressurssterke hjem.
– For de andre har leksene ingen faglig effekt, og fører til mye frustrasjon og grining på den korte tida foreldre og barn har sammen på hverdagene. Jeg møter mange foreldre som opplever det, og som takker meg for å løfte dette temaet, sier hun.
– Måtte stålsette oss
Margrethe Risdal tok opp temaet første gang på et møte om overgangen mellom barne- og ungdomsskole for tre år siden.
– De understreket hvor mye hardt arbeid det kom til å bli med lekser, at vi måtte stålsette oss. Jeg spurte da hvordan det kan ha seg at leksefrie skoler har gode resultater, mens på Froland ungdomsskole, som overdriver lekser, har dårligere resultater. Jeg fikk ikke noe godt svar på det, sier Risdal.
For de to FAU-lederne er det et tankekors. Elevene i Froland gjør det nokså gjennomsnittlig på skolen, til tross for det de mener er store mengder lekser.
En slags hjelpelaerere
– Vi har heldigvis fått en rektor på barneskolen nå som har tatt tak i det. Før fikk elevene i lekser det som ikke laererne rakk å gå gjennom på skolen. Vi foreldre måtte vaere en slags hjelpelaerere. Men det går ikke i vår moderne verden. Foreldre har turnusarbeid, er enslige, jobber lenge, kan ikke hjelpe barna fordi de ikke kan språket godt nok. Noen laerere og rektorer forstår det, og gir bare lesing, engelske gloser og matteoppgaver som de har laert å løse på skolen, sier hun.
De to foreldrene er enige om at lesing er viktig, og mener saerlig de minste barna må ha leselekser.
Hensikten å få svar
Tor Inge Rasmussen poengterer at foreldrene ikke er samstemte i dette spørsmålet. Han er blant dem som ikke er tilhenger av en helt leksefri skole, og tror mengdetrening i matte, lesing og engelske gloser må til.
– Men ikke mer enn 15–20 minutter om dagen, sier han.
Selv om foreldrene har ulikt syn på om lekser er bra eller ei, var de enige om at de gjerne ville vite mer om dette. Derfor undrer foreldrerepresentantene seg veldig over avslaget fra sko-
lesjefen om å møte en erfaren, suksessrik rektor.
– Hensikten med å invitere Aarstein var ikke å reformere skolene i Froland i første omgang, men å få informasjon og svar på spørsmål om et viktig tema, sier de to FAU-lederne.
Se også debattinnlegg på side 23